Undertegnede beskuer Asger Jorn på Louisiana i Danmark. Foto: Anne Vesaas
Vi kjenner til begrepet slow food, mattrenden som lærer oss å bruke god tid til å både lage og nyte den maten vi setter på bordet. Nå er trenden også kommet til kunsten.
Se for deg at du går inn i en bokhandel, og mens du er der, plukker du opp 10 bøker og blar gjennom dem. Går du da hjem etterpå og sier at i dag har jeg lest 10 bøker? Svaret er selvfølgelig nei. Vi er vant til å investere timer og dager på å lese og forstå en bok. Det ville ikke falle oss inn å si at vi har fått noe ut av boken ved å bruke mindre enn ett minutt på å bla gjennom den.
I gjennomsnitt bruker museumsbesøkende 15–30 sekunder foran et kunstverk. I løpet av et besøk på galleri eller museum har vi ofte sett femti til hundre verk. Man er kanskje på ferie i utlandet og vil få med seg «alle» verkene i et kjent museum. Så man haster videre uten å virkelig se kunsten man står foran.
Så er spørsmålet; når du kommer hjem den dagen, hva sier du da?
Svaret er vel snarere at vi ikke sier noen ting. Vi er utmattet, og kanskje har vi ikke fått så mye ut av opplevelsen. Og enda oftere sitter vi igjen med følelsen av at vi ikke har skjønt noen ting. Vi har rett og slett fått en visuell overdose.
Av en eller annen grunn er det en godtatt oppfatning at kunst skal tas inn i store doser med lange tidsintervaller. Når det i virkeligheten burde vært helt motsatt. Kunstopplevelser bør komme i små porsjoner og med jevne mellomrom. Litt som med mat. For det å virkelig oppleve et kunstverk krever tid. Inntrykkene må fordøyes. Et kunstverk krever et mentalt rom for at det skal kunne forstås, eller for at det skal berøre betrakteren. Det krever tålmodighet, og ofte får man mye mer ut av opplevelsen med en dose kunnskap.
For kunst er ikke en enveiskjørt gate. Det er en «gi og få»-situasjon. Kunstneren gir deg et objekt som er ment å vekke noe, formidle noe, kommunisere noe til deg, og til gjengjeld er det meningen at du skal investere av din tid og interesse. Man kan ikke forvente å verken forstå eller bli berørt av et verk man har brukt 20 sekunder på. Kunstneren har brukt måneder og kanskje år på nettopp dette verket, og har opparbeidet seg et helt liv med kunnskap som hun har investert i sitt helt spesielle uttrykk. Da å forlate et verk etter å ha sett på det i et halvt minutt for så å si «dette skjønner jeg ikke noe av» eller «dette likte jeg ikke», er litt som å komme inn på en Michelinstjerne-restaurant, sluke maten stående med yttertøyet på, og skylle den ned med en cola.
Flere museer rundt om i verden arranger nå såkalte Slow Art tours, hvor man blir invitert til å konsentrere seg om ett bilde i samlingen. Kanskje får man et foredrag om kunstneren og kunstverket, men først og fremst blir man invitert til å bare sitte foran verket i flere timer. Sansene skal få tid til å virkelig ta inn det man ser, og opplevelsen skal visstnok være både meditativ og blodtrykksdempende.
Selv figurer jeg et sted midt imellom på mine museumsbesøk. Jeg velger meg ut fem verk jeg vil se og bruke tiden på, og er det tid til overs, setter jeg meg i museumscafeen og fordøyer inntrykkene med et godt glass vin.