Publikum får en kyndig omvisning av kunsthistoriker Ann Lisbeth Hemmingsen.

Når Galleri Würth i Nittedal inviterer til Ladies Night, tuller de ikke; damer på veggen, damer på gulvet og damer i glasset.

 

Vi er her for å se utstillingen Frau im Bild, smake på edle dråper produsert av kvinnelige vinmakere og mingle med andre kvinner i kunstbransjen. Noe som, viser det seg, kan være ganske fruktbart.

En halvtimes busstur fra Oslo ligger et kjempekompleks av en bygning ute på en slette. Dette er hovedkvarteret til Würth-konsernet i Norge, kanskje mest kjent som verktøyprodusent. Det første som møter oss der vi kommer kjørende inn på området, er et opplyst vindu med nettopp motorsager og verneutstyr. Men det er altså ikke verktøyet vi er her for i kveld, men for å se 27 av verkene i den omfattende kunstsamlingen til Würth-konsernet.

Vis-à-vis hovedkontoret har konsernet bygget et galleri som huser de rullerende utstillingene fra Würth-samlingen, som til sammen består av 17 000 verk.

Würth-konsernet er en tysk bedrift med forgreninger over hele verden og hvis eier, Reinhold Würth, har den herlige filosofien at kunst beriker hverdagen. Gjennom en kunstinteresse som har vart siden 1973, da han kjøpte sitt første kunstverk, har han opparbeidet seg en kunstsamling på 17 000 verk. Verkene er fordelt på 15 gallerier rundt om i Europa, og kunsten rullerer mellom galleriene. Foto: Roy Vegard Nilssen.

Det vi får se av samlingen, er imponerende. Og ikke fordi utstillingen Frau im Bild inneholder kjente navn som Munch, Picasso og Henry Moore, men fordi bildene så tydelig er valgt med kjærlighet.

Her er det ikke trofeene i samlingen som får mest oppmerksomhet, men heller verk av kunstnere som kanskje vil være ukjente for de fleste i Norge. Navn som Alex Katz, Antonius Höckelmann, Siegfried Anziger og Gabriel Vormstein, for å nevne noen, er gledelige nye bekjentskaper for mitt vedkommende.

En god samling er, etter min mening, ikke perfekt. Den er ikke satt sammen av en kurator som har gjort alle de riktige valgene på det riktige tidspunktet. Den er samlet med lidenskap over tid. Den har noen klare blinkskudd, men også bilder man stusser over. Den setter spørsmålstegn, og den åpner opp for nye personlige opplevelser. Og det er den følelsen man får når man går rundt i Galleri Würth. At her er det en person som har valgt med hjertet, og ikke etter hva som er korrekt eller hva som er et lønnsomt investeringsobjekt.

Fine Wine Director Veslemøy Hvidsten fra Moestue Grape Selections ledet oss gjennom en vinsmaking av edle dråper produsert utelukkende av kvinner. Hvidsten mener at kvinnelige produsenter helt klart setter sitt «female touch» på en vin, og at kvinnelige vinmakere nå pløyer ny mark i et ellers så mannsdominert yrke.

Man skulle selvfølgelig ønske seg at flere enn én av kunstnerne var kvinner, og når 70 kunstinteresserte damer samles, er det naturlig at den mannlige kunstnerens blikk på kvinnen blir et tema for kvelden. Men om utstillingens blikk var mannlig, så var det kvinnene som fikk muligheten til å definere det.

Ladies Nights er et strålende konsept der kvinner i bransjen kan møtes og diskutere kunst på egne premisser, skaffe seg viktige kontakter og bygge opp under den solidariteten kvinner i kunst-Norge sårt trenger. Og etter som kvelden skred frem og den fantastiske vinsmakingen, ledet av Veslemøy Hvidsten, gjorde oss øre og glade, ble visittkort byttet, prosjekt-ideer utvekslet og nye kontakter knyttet.

Takk til vertskapet for en strålende aften.

Jeg håper andre gallerier tar opp stafettpinnen etter Würth og inviterer til en ny Ladies Night. Kanskje 8. mars? Og kanskje med temaet Mannen som muse?

Foto: Andi Schmid, München