VitraHaus. Foto: Vitra
Sveitsiske Herzog & de Meuron er opptatt av å ikke stivne i en signatur. Det har gjort dem til nåtidens mest spennende arkitektduo.
Foto: NTB Scanpix
Da det nye tilbygget til Tate Modern åpnet i London i sommer, var det arbeidet til sveitsiske Jacques Herzog og Pierre de Meuron folk kunne oppleve på nært hold. Nye Switch House er en videreføring av prosjektet de to samarbeidspartnerne fullførte seksten år tidligere da de gjorde en gammel kraftstasjon langs Themsen om til Tate Modern, den engelske hovedstadens sentral for moderne kunst. Da museet stod ferdig i 2000, hadde de to arkitektene bevart store deler av den gamle fabrikken, inkludert fabrikkpipen som ruver mot horisonten, samt den enorme turbinhallen hvor installasjoner som Olafur Eliassons The Weather Project og Ai Weiweis Sunflower Seeds har trukket mengder av besøkende fra hele verden.
Switch House står både i forlengelse og kontrast til det allerede eksisterende museet. Hvor «gamle» Tate Modern kjennetegnes av rene, lange linjer, er tilbygget på 11 etasjer et oppkomme av skarpe geometriske vinkler og store, skulpturelle spiraltrapper som er bredere enn nødvendig for å gi besøkende en følelse av plass og ro.
Kontrasten mellom de to strukturene underbygger arkitektenes ønske om å redusere enhver form for individuell signatur så langt det lar seg gjøre. Hvert prosjekt markerer en ny start hvor nye materialer, detaljer og løsninger inngår i ambisjonen om å by på funksjonalitet i møte med fascinasjon og overraskelse. Duoen er opptatt av å utforske materialer, og jobber med alt fra gjørme og betong til kobber og silketrykket glass, hvor tunge materialer gjerne fremstilles som lette og omvendt.
Herzog (f. 1950) og de Meuron (f. 1950) er begge utdannet ved Swiss Federal Institute of Technology (ETH) i Zürich, og sammen grunnla de arkitektkontoret Herzog & de Meuron Architekten i Basel i 1978. Begge har studert under arkitektene Aldo Rossi og Dolf Schnebli, og har i senere tid delt av egen kunnskap som forelesere ved Harvard University Graduate School of Design og ETH Zürich.
Et av kontorets første bygg var eneboligen Blue House i Sveits (1980), et hus oppkalt etter sin blålige Yves Klein-inspirerte fasade. I likhet med flere av arkitektenes bygg fremstår konstruksjonen enkel og slående på samme tid, og byggets arketypiske husform dukker opp igjen i deres konstruksjon for Vitra, VitraHaus (2011) i Weil am Rhein. De to arkitektene er opptatt av å bruke kunst i arbeidene sine, og har samarbeidet med kunstnere som Rémy Zaugg og Michael Craig-Martin. Stadionet med den storslåtte fugleredefasongen bygget til sommer-OL i Beijing i 2008 var utarbeidet i samarbeid med kunstneren Ai Weiwei.
Duoen har tegnet flere museer, blant annet rekonstruksjonen av Museum Küppersmühle (1999) i tyske Duisburg, M. H. de Young Museum (2005) i San Francisco og et påbygg til Walker Art Center (2005) i Minneapolis. De er hodene bak Pradas glasskledde butikkfasade i Tokyo, fargerike Laban dansesenter i London, boliger, vingårder og konsertsalen Elbphilharmonie i Hamburg, som åpner på nyåret.
Herzog og de Meuron mottok arkitekturfeltets gjeveste utmerkelse, Pritzker-prisen, i 2001 til følgende jurybegrunnelse: «Det er vanskelig å tenke seg andre arkitekter i historien som har adressert arkitektur med større fantasi og virtuositet.» I dag har arkitektkontoret over 400 ansatte fordelt på basen i Basel og kontorer i Hamburg, London, New York og Hong Kong.