Foto: BIRI TAPET
Hipstere, byråder, kongelige og FN-delegater. Halmtapetet fra Biri danner bakteppet for alt fra viktige internasjonale beslutninger til fuktige kvelder på byen.
I 1938 var arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson på besøk på Semb gård på Biri. De hadde blitt invitert til selskap av Klare Schee som nylig hadde begynt å eksperimentere med veving av halmstrå av havre, som det var stor tilgang til på gården. Hun hadde oppdaget at det var en flott glans i stråene når de ble vevet sammen, og var spent på tilbakemeldingene. Det hadde hun grunn til å være. Arkitektene ble så begeistret at de ønsket å bruke det i innredningen av sitt pågående prosjekt – Oslo rådhus. Siden har halmtapetet vært i konstant produksjon, og da Arneberg innredet Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York i 1950, havnet valget igjen på det særegne tapetet fra Biri.
Utover 1950- og 60-tallet var Biri-tapetet et populært innslag i finstuer landet over, og det vekker derfor nostalgiske minner hos mange. Med den store retrobølgen for noen år siden begynte tapetet å poppe opp på veggene på hipsternes stamsteder. Siden har flere og flere latt seg fascinere av tapetets estetiske og miljøvennlige kvaliteter. For tapetet er kortreist, består av rene naturmaterialer og levetiden er lang. Uttrykket kan varieres med fargen på bomullstråden og rytmen på halmstråene.
Det ikoniske tapetet har vært stilt ut på møbelmessen i Milano og London Design Fair, og vært en del av kunstnerduoen Elmgreen & Dragsets innslag i Den nordiske paviljongen under Veneziabiennalen.
I 1977 tok Klare Schees sønn Torfinn Semb over driften, og i dag er det hans datter Ingeborg Semb som driver Biri Tapet. Halmtapetet produseres i låven på Semb gård, med showroom i drengestua. Kornet på halmstråene blir til mat for både to- og firbeinte. I forbindelse med 70-årsjubileet i 2008 designet Norway Says jubileumstapetet Gangar (etter folkedansen i todelt takt), som året etter mottok Merket for god design og fikk juryen til å ville «[…] danse i ren glede over at halm kan være så halmspikka vakkert».
For halm er vakkert. Hvem hadde trodd det før Klare Schee satte seg ned og begynte å veve med det? Rytmen i halmstråene gir en helt spesiell taktilitet og et fargespill som endrer seg med lyset utover dagen og årstidene. Den lune atmosfæren halmen skaper, gjør seg like godt i stramme, arkitektoniske omgivelser som i mormors stue.