Sverre Bjertnes briljerer

Det store bildet, 2016. Olje og kritt på lerret, 430 x 270 cm. (Foto: Anne Vesaas)

Sverre Bjertnes (f. 1976) er aktuell med en dobbelutstilling hos Galleri Brandstrup. To omfattende utstillinger som rommer maleri, tegning, skulptur, video, teater og 650 oppbrukte sprittusjer. Det er bare og la seg begeistre!

Utstillingen «Det kollektive mennesket/ Minner om oss» er følge av et samspill mellom kunstneren og dramatikeren Arne Lygre, som med et felles ønske om å sammenstille teater med den visuelle kunsten, har samlet de to kunstformene til et jevnbyrdig, felles prosjekt. I tillegg vil Bjertnæs vise en installasjon i Galleri Brandstrups satellitt, i Tjuvholmen allé 6 med tittelen «Jeg blir sittende så lenge jeg kan». Til sammen viser han 22 oljemalerier, 15 skulpturer og åtte tegninger – alt nye arbeider.

Skulpturen «Det kollektive mennesket» er kjernen av utstillingen, som også var inspirasjonen for Lygre da han skrev teaterstykket «Minner om oss». Enerakten vil bli fremført hver søndag i løpet av utstillingsperioden, og vil i stor grad være en integrert del av utstillingen. Etter teaterforestillingene vil stolene fra salen, som er laget av kunstneren for visningene, plasseres omkring i utstillingen som vitnesbyrd om teaterstykket.

– Skulpturen «Det kollektive mennesket» ble utgangspunktet for Arne Lygres nye tekst. Vi har jobbet fram og tilbake både med teksten og skulpturen, som to likestilte elementer. Arnes form er emosjonelt forståelig, som er en kvalitet jeg også setter høyt. Den har en slags minneform som jeg synes ligger nært opptil hvordan jeg selv jobber med min kunst, sier Bjærtnes.

I «Minner om oss» har Lygre benyttet seg av enkelte bestanddeler hentet fra skulpturen «Det kollektive mennesket», i en skildring et ektepar som taper bort et barn. Skuespillerne er Madalena Sousa Helly-Hansen, Olav Waastad og Elias Holmen Sørensen, og regien er ved Johannes Holmen Dahl. Han har også regien på Lygres kritikerroste stykke «La deg være», som for tiden spilles på Nationaltheatret. Kunstneren tok selv kontakt med Lygre i 2014, etter han så den poetiske forestillingen «Ingenting av meg» på Det Norske Teatret. Det uvanlige samarbeidet skal nå videreføres i to nye skulpturer og spesialskrevne skuespill, i løpet av de neste fire årene.

– Jeg har aldri tidligere takket ja til å basere eget arbeid på andres forelegg, men da Sverre tok kontakt og ønsket en dialog om et mulig samarbeidsprosjekt, ble jeg nysgjerrig. Både på enakterformen, og på dette å arbeide innenfor en annen kontekst enn det jeg vanligvis gjør. Sverre viste meg en modell av en skulptur, og ønsket seg en kort dramatisk tekst, som kunne inkorporeres i dette verket. Jeg fikk modellen med meg hjem, og vi ble enige om et forsøk. Det tok litt tid, men etter hvert resonnerte det i meg, det var noe med en desperasjon, det å søke sammen, og kanskje iboende i den skulpturelle formen: noe monumentaktig, noe som skulle huskes, minnes, som etter hvert ble en drivkraft i arbeidet med å finne et språk til den nye teksten, sier Arne Lygre.

Både «Det kollektive mennesket/ Minner om oss» og «Jeg blir sittende så lenge jeg kan» følger en maksimalistisk kuratorisk modell som Bjertnæs’ utstillinger ofte bærer preg av. I utstillingens første rom er tematikken orientert omkring et kulturelt kollektivt minne. I skulpturene kan en finne flere bibelske referanser, som to forskjellige varianter av «Jobs datter» og en skulptur med tittelen «Kains hustru». Tegningene i det samme rommet er orientert omkring et kulturhistorisk eksperiment, som stiller spørsmål ved hva representasjon er og hvordan vi forholder oss til foregående stilarter i kunsthistorien. I tegningene kan man observere alt fra eventyraktig nasjonalromantikk, til sytti-tallets modernisme og samtidig abstraksjon.

Dette er også gjennomgående i de andre maleriene i utstillingen, der Bjertnæs har vært opptatt av det nasjonale maleriet – verket «Det store bildet» er for eksempel en form for livsfrise. Kunstneren har latt seg inspirere av de store norske malere, vi kan se spor etter Arne Ekeland, Håkon Bleken, Henrik Sørensen og Odd Nerdrum. I møte med maleriene i utstillingen blir betrakteren igjen utfordret til å stille spørsmål ved persepsjon og hvordan vi forholder oss til kunsthistorien. I «Det kollektive mennesket/ Minner om oss» demonstrerer Bjertnæs hvordan han tilnærmer seg den visuelle kunsten som en konstant kreativ prosess, der et hvert kunstverk har sitt unike visuelle språk, uten én klar lineær fortelling.

«Jeg blir sittende så lenge jeg kan» er en setning hentet fra stykket «Minner om oss», og er en separat installasjon fra resten av utstillingen. Skulpturgruppen i midten av rommet har en blå patina, som reflekteres i det blåtusjede rommet, med figurer og malerier. I motsetning til installasjonens tittel, som konnoterer passivitet, er hele rommet tusjet med små streker, som vitner om en komplisert, aktiv og krevende prosess.

Teaterstykket blir vist hver søndag i utstillingsperioden. Her må man melde seg på til galleriet for å sikre seg plass.

I Galleri Brandstrup satellitt vises «Jeg blir sittende så lenge jeg kan». En installasjon der 650 blå sprittusjer gikk med.