Marte Gunnufsen, Flesh, 2016, video (still), 15:50 min
Sparebanken Sør Kunstnerpris 2016 tildeles Marte Gunnufsen (f.1980) fra Lillesand.
Sparebanken Sør Kunstnerpris deles ut hvert andre år i samarbeid med Sørlandets Kunstmuseum. Prisen er på 150 000 kroner og tildeles en ung utøvende kunstner som utmerker seg innenfor det visuelle kunstfeltet.
Prisen er opprettet for å synliggjøre og fremme samtidskunst på Agder og gi en anerkjennelse til landsdelens unge kunstnere på dette området. SKMU innstiller inntil seks kandidater som enten er fra Agder eller er virksomme her.
I år var følgende kunstnere nominert: Marte Gunnufsen (f. 1980), Ove Kvavik (f. 1985), Linn Pedersen (f. 1982) og Signe Solberg (f. 1985). Alle de nominerte viser arbeider i en egen utstilling, som er åpen t.o.m. 13. november 2016. Blant annet på bakgrunn av denne utstillingen plukkes vinneren ut av en jury som består av tre medlemmer fra landets kunstfaglige miljø, og et fra Sparebanken Sør.
Årets jury: Karl Olav Segrov Mortensen, konservator SKMU, Else-Brit Kroneberg, konservator SKMU, Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør Stavanger Kunstmuseum, og Per Anders Ropstad, Sparebanken Sør.
Juryen uttaler om årets vinner:
Den som vinner årets kunstnerpris har et godt gjennomført og tydelig prosjekt som besitter mange lag og nivåer. Vi har valgt å gi årets pris til et verk med sterke estetiske og romlige kvaliteter, som også nærmer seg et spesifikt kulturelt fenomen på en måte som utfordrer våre fordommer og nedfelte tankesett. Det er samtidig et verk som trekker veksler på kunstneriske tradisjoner.
Vinnerbidraget tar utgangspunkt i en tradisjon innenfor bondage, shibari/kinbaku, som har røtter tilbake til 700-tallets japanske samuraier. Krigerne benyttet denne knytteteknikken som et praktisk håndverk til å immobilisere fangene sine. I dagens samfunn er bondage derimot gjerne forbundet med seksualitet, og sees ofte på som noe tabubelagt og autrert. Med andre ord forenkles et fenomen som i utgangspunktet har mange funksjoner og betydninger. Årets prisvinner forholder seg til eldgamle ritualer, og viser at de fremdeles har en relevans i dagens samfunn. Videre behandles disse på en måte som utvider vår forståelse for et kulturelt fenomen løsrevet fra sine historiske rammebetingelser. Dette mener juryen er en styrke.
I videoen FLESH er kroppen utgangspunktet, og kunstneren utforsker hvordan kroppens anatomi endrer seg som følge av binding og tyngdekraft. Ved bruk av ulike tau som knyttes i geometriske mønstre over deler av kroppen, heises den opp og omformes. Kroppen nærmer seg det abstrakte og får en klar skulpturell kvalitet. Ett uttrykk som på mange måter kan minne om feministen Louise Bourgeois hengende skulpturer. Arbeidet knytter slik an til en feministisk skulpturtradisjon, og viderefører denne på en interessant måte.
I tillegg til det rent visuelle, har både musikken og lyset en spesiell funksjon i videoen. Vi hører en versjon av verket «Miserere», laget av Gregorio Allegri på 1600-tallet for fremføring i det sixtinske kapell. Musikken leder tankene i retning av kirkerommet og mot overgivelsen til noe større utenfor en selv – mot transendens og oppløsning av «jeget». Det å henge i luften er i seg selv naturstridig, og peker på det ekstreme ved det å overgi seg og la noen andre styre. I videoen faller lyset ned ovenfra, en lyssetting som minner om den samme tidens barokke malerier. Lys og skygge brukes på en dramatisk og understrekende måte, der lyset gjerne bryter gjennom mørket og skaper spennende kontraster. Juryen synes det er en styrke at vinnerbidraget på denne måten trekker linjer på tvers av tid, kultur og tradisjoner, og åpner for interessante og mangfoldige assosiasjoner.
I vinnerbidraget knyttes det filmatiske rommet til utstillingsrommet på en overbevisende måte. Dette mener juryen er et godt grep som bidrar til å bygge ut og tydeliggjøre tematikken som videoen introduserer. På samme tid som det er med på å skape et sammensatt uttrykk som åpner for flere forskjellige innganger til verket. I utstillingsrommet presenteres en installasjon bestående av et flygel som er bundet opp ved hjelp av den samme teknikken som benyttes i videoen. Her viser kunstneren sin tekniske kjennskap til shibari-tradisjonens knytteteknikker. Samtidig endres flygelet sin opprinnelige funksjon, halvt hengende fra taket. Det fremtrer først og fremst som et estetisk objekt fastholdt av rep i ulike farger. Musikkens betydning i vinnerbidraget understrekes også av performancen som ble gjennomført på SKMU i forbindelse med åpningen av utstillingen. En liveversjon av «Miserere» ble da fremført på stedet, noe som knytter tematikken til vår egen tid og eget rom. I performancen brukte kunstneren flygelet som instrument, men spilte ikke på tangentene, men på strengene i flygelkassen. Dette gav assosiasjoner til ikoniske verk innenfor samtidskunsten som Rebecca Horns «Concert for Anarchy», der et flygel er heist opp i rommet og en mekanisk installasjon sørger for en heller anarkistisk musikkopplevelse, eller Allora og Calzadilla performance fra 2008 hvor de lar en konsertpianist spille Beethovens «Ode til gleden» (9 symfoni) fra innsiden av et flygel.
Juryen konkluderer med at vinnerbidraget leverer et modig prosjekt, fordi det griper fatt i en tematikk som mange kan ha problemer i møte med. Vi konfronteres med våre fordommer. Prosjektet utforsker det som ligger på siden av det vante og åpner opp for nye perspektiver og større dybde. I tillegg knytter vinnerbidraget til seg et rikholdig materiale av kulturelle og kunstneriske referanser.
Marte Gunnufsen er født på Justøya ved Lillesand, og bosatt i Oslo. Hun har en MA i klassisk piano med spesialisering innen samtidsmusikk fra Grieg akademiet i Bergen og Norges Musikkhøyskole i Oslo (2009). Hun har også en BA fra Kunsthøyskolen i Bergen (2014).