«The glorious days of Montparnasse are buried forever».
Hun ble født i 1901 utenfor ekteskap og oppdratt i fattigslige omgivelser av sin bestemor, og som tolvåring ble Alice Ernestine Prin sendt til Paris. Hun måtte finne arbeid, og etter en rekke småjobber begynte hun å jobbe som nakenmodell for skulptører og malere, 14 år gammel. Hun tok navnet Kiki og ble et fast innslag på Montparnasse. Som modell ble hun snart enormt populær og jobbet for kunstnere som Julian Mandel, Jean Cocteau, Arno Breker, Alexander Calder og Per Krohg, for å nevne noen. Men det er nok som Man Rays muse og modell vi kjenner henne best. Gjennom hele 1920-tallet tok Man Ray hundrevis av bilder av henne, og noen av hans mest kjente verk som Le Violon d’Ingres og Noire et Blanche er med Kiki som modell. Kiki var et multitalent og jobbet som danser, kabaretsanger, skuespiller og maler. I 1927 stilte hun ut egne malerier i Paris, og solgte hvert eneste bilde. Året etter ble hun kronet med tittelen Dronningen av Montparnasse. Da biografien om henne kom ut i 1929, Kiki’s Memoirs, med forord av Ernest Hemingway, ble boken bannlyst i USA fordi den var for skandaløs. Kiki ble selve symbolet på den frisinnede atmosfæren som eksisterte i Paris før andre verdenskrig, der bohemer, outsidere, kunstnere og dagdrivere var konger og dronninger. Kiki døde i 1953 i Paris, utslitt etter alkohol- og narkotikamisbruk. Ved hennes død ble det sagt at «The glorious days of Montparnasse are buried forever».