Charlotte Thiis-Evensen

Charlotte Thiis-Evensen lar granitt være granitt og lar seg i stedet inspirere av den yngre Gustav Vigelands mer vare skisser og gipsmodeller. På Vigeland-museet i Oslo vises nå hennes utstilling Gre hår.

Gre hår

30. september 2016 – 22. januar 2017

Vigeland-museet, Oslo

I perioden 29. september til 22. januar 2017 stiller kunstner og journalist Charlotte Thiis-Evensen ut 3-skjerms videoverket Gre hår sammen med skulpturer og tegninger av Gustav Vigeland, som hun har plukket ut fra kunstsamlingen ved museet.

Hun har valgt 7 tegninger og 7 skulpturer fra en tidlig periode av Gustav Vigelands kunstproduksjon, som er ganske annerledes enn det man vanligvis forbinder med hans arbeider.

– De fleste tenker nok umiddelbart på skulpturene i Frognerparken, som er monumentale, store og laget i granitt eller bronse. Jeg har derimot lagt vekt på andre og skjørere materialer. Skulpturene er i gips, og tegningene er uferdige skisser som er laget for at de senere skal bli skulpturer, sier Thiis-Evensen.

I videoverket ser vi fem ungdommer som grer håret frenetisk og gjentagende, i et hvitt studio uten andre rekvisitter enn hårbørsten de grer med. Bakgrunnen for verket er et maleri av kunstneren Edgar Degas’ Krigsscene fra middelalderen (1865). Maleriet viser en scene etter en massevoldtekt, der tre krigere er i ferd med å forlate åtte nakne kvinner. Degas laget mange versjoner av det samme motivet der kvinner ligger foroverlent med håret som dekker kroppen, og det er spesielt ett bilde Thiis-Evensen har brukt som inspirasjon i videoen. Det har tittelen Naken kvinne sittende på bakken, greende (1886/1890). Thiis-Evensen er inspirert av måten de eldre malerne arbeidet på, enten det er Degas eller Vigeland.

Edgar Degas

Edgar Degas’ Krigsscene fra middelalderen (1865), Musée d’Orsay, Paris, France

Charlotte Thiis-Evensen

Stills fra video.

– Det er en enkelhet i motivkretsen til flere av de eldre malerne som inspirerer meg. Edgar Degas startet med å lage en serie om kvinner som grer håret og holdt på med dette i årevis, i utallige varianter. Når det gjelder Vigeland, har han laget svært mange verk der mennesker bøyer hodet ned mot bakken, enten det er seksuelle scener, kvinner som er for seg selv eller eldre mennesker som faller mot bakken.

I utstillingen Gre hår har hun valgt ut flere skulpturer og tegninger der dette temaet går igjen. Hun har valgt ut skulpturen De nedbøyde, et verk med et par som ligger nedbøyd mot bakken, men også flere verk som aldri har vært vist, blant annet Kvinnehode (1892) som er et lite, vart hode som ser ned over skulderen sin, og Ekstase (1898) som er et mer ekspressivt verk.

– Ja, det er et elskende par som er midt i ekstasen, der både håret og bevegelsen i verket er absolutt vakkert og skjørt, forteller Thiis-Evensen. – Det er mitt yndlingsverk av dem jeg har valgt ut. Jeg blir aldri trett av å se på det.

Med denne utstillingen håper hun at speilingen mellom det gamle og det nye kan skape interessante bilder og assosiasjoner, og videoverket må leses inn i vår egen tid.

– Det har aldri vært større visuelle muligheter til å eksponere seg og vise kroppen til alle gjennom sosiale medier, men heller aldri så mye sjenanse og skamfølelse over egen kropp, avslutter hun.

Gustav Vigeland

Gustav Vigeland, De nedbøyde. Foto: Vegard Kleven

Vigeland

Gustav Vigeland, Ekstase.