Foto: Kim Nilsson
Et av mine favorittsteder i verden befinner seg rett ved Tivoli i København, og jeg må innrømme at jeg bruker enhver anledning til å besøke dette bygget som bærer det litt mystiske navnet Glyptoteket. En vakker steinbygning hvis inngang voktes av to løver og er prydet med gullbokstaver som sier Ny Carlsberg Glyptotek. Ordet Glyptotek kommer fra gresk og betyr direkte oversatt Glypto- hugget og teket- et oppbevaringssted. Altså et oppbevaringssted for ting som er hugget i sten. Museet ble startet rundt ølbrygger, filantrop, og kunstelsker Carl Christian Hillman Jacobsen(1842 –1914) kunstsamling. Han var arving til Carlsberg bryggeri og hadde en betydelig kunstsamling som han viet til den danske stat. Han og hans kone Ottilia var lidenskapelige samlere av antikke skulpturer som samlingen er bygget rundt. Den første delen av museet åpnet i 1897, men har senere fått påbygg ettersom samlingen har vokst. Det er sjelden jeg har sett en mer vellykket fusjon av gammel og ny arkitektur, der en palmehage med en glassdome fungerer som hjertet av museet.
Vannmoderen av Kai Nielsen. Foto: Kim Nilsson
Den danske billedhuggeren Kai Nielsen (1882-1824) har fått æren av møte de besøkende midt i palmehagen, med sin skulptur Vannmoderen fra 1920. Skulpturen er av en frodig vakker kvinne i marmor omgitt av 10 babyer. Det er en dualitet i denne skulpturen: På den ene siden er det noe fascinerende med denne overkvinnen; hun som kan sitte rolig og elegant, nesten uanfektet, mens ti babyer kravler rundt på henne. På den andre siden, kan synet av ti babyer virke noe overveldende, der de suger, henger, kryper og faller rundt hennes store hvite kropp.
Glytoteket har fantastiske verk fra antikken, med skulpturer både fra Hellas, Roma og Egypt, men min personlige favoritt er nok museets samling av Auguste Rodins skulpturer. Her finner man Kysset, Tenkeren og Borgerne av Calais. Samlingen regnes for å være den viktigste utenfor Rodins hjemland Frankrike.
Kysset av Auguste Rodin, 1901–03.
Kysset, eller Le Baiser, som den heter på fransk, ble hugget i marmor av Rodin i 1889. Det omfavnende paret er på mange måter kunstens svar på Romeo og Juliet. Vi er vant til å se de to elskende som en frittstående skulptur, men den var opprinnelig en del av et stor bronse-relieff med navnet; The gates of Hell. Kvinnen i skulpturen skal forestille den italienske adelskvinnen Francesca da Rimini, som blir forelsket i sin yngre svoger Paolo. De elskendes lepper berører hverandre ikke, da det sies at hennes ektemann drepte dem begge før de rakk å fullbyrde kysset.
Rodin hugget tre marmorversjoner av det kyssende paret, og en av dem som en direkte bestilling til Glyptoteket i 1903. Flere bronsestatuer ble også støpt av verket som har fascinert romantikere verden over.
Borgerne i Calais av Rodin. Fot: Anne Vesaas
Byen Calais i Frankrike hadde lenge ønsket seg et historisk monument med et patriotisk motiv over byens dramatisk fortid. Rodin hørte om prosjektet, og da borgermesteren av Calais ble invitert til Rodins studio ble han så fascinert at han ville bestille et verk på flekken.
Bronseskulpturen ble som ble hetende Borgerne i Calais, eller Les Bourgeois de Calais på fransk, handler om de seks borgerne av Calais som i 1347 ofret seg for at ikke alle byens borgere skulle drepes- en masse- da kong Edwards arme var i ferd med å innta byen under hundreårskrigen. Avtalen var at hvis seks av byens fremste borgere kom ut med nøkkelen til byen, skulle armeen spare resten av befolkningen.
Og det er dette Rodin har gjenskapt i sin skulptur; seks utslitte, barfotede, redde, men modige menn, som går rett i sin egen død. En utrolig sterk skildring av seks mennesker, slik mennesker ville reagert når de er blitt presset til det ytterste.
Nå fikk den virkelige historien en lykkelig slutt, da dronningen tagg kongen om å spare disse modige mennenes liv, og som andre kloke menn, så hørte han på sin kone.
Skulpturen ble påbegynt i 1884 og ferdig i 1889, og kopier av den berømte skulpturen finnes nå over hele verden.
Vakker gang opp til malerisamlingen.
Foruten sin samling av Rodin og Dega skulpturer har Glyptoteket også en imponerende malerisamling som omfatter franske impresjonister og postimpresjonister som Claude Monet, Pierre-, Auguste Renoir, Edgar Degas og Paul Cézanne, samt malerier av van Gogh, Toulouse-Lautrec og Pierre Bonnard.
Muséets samling inneholder også alle Degas` bronseskulpturer, også serien med dansere. Tallrike verker av den norske billedhuggeren Stephan Sinding er plassert på fremtredende plasser i ulike deler av museet.
Ny Carlsberg Glyptoteks samlinger omfatter mer enn 10 000 kunstverk og er et populært sted for gryende kunstnere å prøve ut sine tegneferdigheter.
Det er lite som kan måle seg med å spise en sitronterte mens man skuer utover palmehagen og prøver å få øye på skulpturene som gjemmer seg mellom siv og strå og palmetrær.
I museumsbutikken kan man kjøpe seg en liten (eller ikke fullt så liten) Rodin skulptur.
Se museets hjemmeside www.glyptoteket.dk/
