Louise Hindsgavl til venstre og undertegnede til høyre. Foto Anne Vesaas
KUNST er i København for å intervjue skulptør og keramiker Louise Hindsgavl som har porselen som sitt uttrykk. Figurene hennes, som har en referanse til de besteborgerlige nipsfigurer vi kjenner fra rokokkotiden, eller fra bestemors hus, leker med de forventinger vi har til denne type skulpturer. Der vi venter oss en liten gjetergutt som bøyer seg over sitt lille lam, ser vi plutselig at det er en helt annen verden vi har trådd inn i; et burlesk, barokk og umoralsk univers, der alt er lov. Bortsett fra å være banal.
FINDING COMFORTS IN CONFINED SPACES #1 – #18, porselen og aluminium, 2016.
Figuren med tre bryster heter The more the merrier og er en referanse til kvinner som tar brystimplantasjoner forteller Louise. – Så jeg tenkte at hvorfor stoppe med to bryster? Kanskje man blir enda vakrere og sexy med tre!
Både fotografen og jeg er helt oppslukt når Louise forteller om hva som trigger fantasien og hva som gir henne ideer til verkene sine. – Jeg kan lese en grotesk historie i avisen, om mord og overgrep, også tenker jeg ”Hmm, det kan bli en fin skulptur” . Jeg har absolutt ingen tabuer i mitt utrykk, men ofte kan jeg nok lage verk som kan gjenspeile en urettferdighet. Overgrep som blir begått på svake gruppers bekostning og hvor verdenssamfunnet bare snur seg bort.
Mytologi, eventyr og burleske fortellinger spiller en stor rolle i Louises utrykk.
Louise bruker ofte leketøy som modeller for sine skulpturer. Denne karen er den japanske superhelten Ultraman som bare kan oppholde seg på jorden i noen få minutter mens han redder oss fra monstre fra det ytre rom.
Porselen er laget av kaolin (en type leire) og knust stein – kvarts og feltspat. Den fuktige leiren blir formet, tørket og deretter brent ved 900-1 600 °C. Men ved å tilsette det kjemisk stoffet deflokkulent får porselenet en flytende kvalitet og er letter å støpe former med.
Det finnes utallige former i Louises verksted. Hun støper former rundt leker, dukker, eller leireskupurer hun har modellert selv, alt etter som hva hun trenger til sine skulpturer.
Figurene er ofte sammensatt av forskjellige kroppsdeler, dukkekropper, dyrehoder , og elementer hun modellerer for hånd. Det er en uhyre skjør prosess som krever en lett hånd.
Kunsten å lage porselen er kjent i Kina fra det 7. århundre, og under Ming-dynastiet (1368-1644) ble kinesisk porselen en stor eksportvare. Omkring 1600 oppstod det etter kinesisk forbilde en porselensindustri i Japan, og i 18. århundre ble kinesisk porselen eksportert til hele verden gjennom de østasiatiske («ostindiske») kompaniene. De østasiatiske kompaniene drev skipsfart og handel; i Norden var det slike handelsselskaper i Göteborg og i København. Fra Christiania sendte Bernt Anker en ostindiafarer til Kina i 1792 «med dette Riges Producter», og det hadde antagelig «ostindisk» porselen som returlast.
I Europa ble det laget mange keramiske etterlikninger av porselen, og mange forsøk ble gjort på å lage ekte porselen uten å lykkes. Fajanse ble fra 1600-tallet produsert og dekorert etter kinesiske forbilder, og særlig kjent er fajansen fra Delft i Nederland.
Fabrikken i Meissen ved Dresden i Tyskland var den første fabrikken i Europa som klarte å fremstille ekte porselen. I Danmark ble porselen fremstilt ved Den Kongelige Porcelænsfabrik fra 1775. I Sverige ble det laget porselen ved Marieberg fra slutten av 1760-årene. Porsgrunds Porselænsfabrik laget som den første i Norge porselen i Porsgrunn fra 1887.
Benporselen ble uviklet i England i 1749. Det blir produsert ved å brenne råstoffene til vanlig porselen sammen med en stor andel aske fra brente dyreben. Blandingen gjør at benporselen blir hvitere og mer gjennomskinnelig og slitesterkt enn annet porselen.
Louises figurer opptrer ofte i en metamorfe mellom menneske og dyr, slik som denne kroppen som har fått et bjørnehode. Denne skulpturen blir formet inni en boks, noe som gir helt andre muligheter enn frittstående skulpturer.
Last Minute Pleasures #2
OVERTURE #2, pigmentprint på barytapapir, 120 x 90 cm, 2016
Du kan lese hele intervjuet med Louise Hindgavl i papirutgaven av KUNST som kommer ut 24. november 2016.
Se Louise Hindsgavls arbeider her