Frognerkilen og Bygdøy sett fra Skillebekk (Ca.1855) Maleri av Peder Balke

Hva: Balkes by. Skatter fra malerisamlingen

Hvor: Bymuseet i Oslo

Når: ut 2016

For to år siden viste selveste National Gallery i London en separatutstilling av den norske landskapsmaleren Peder Balke (1804–1887). Den plutselige internasjonale interessen for maleren av spektakulær nord-norsk natur kom som litt av en overraskelse på oss nordmenn. At det i internasjonal sammenheng skulle bli Balke som fikk hoppe etter Munch, var det neppe mange som hadde forutsett. Med tanke på landskapsmalere fra samme periode har Peder Balke alltid havnet i skyggen av Johan Christian Dahl. Enkelte har dessuten avfeid hans talent som noe mer enn middelmådig.

Balke har blitt satt inn i en ny kunsthistorisk sammenheng, og gjenoppdagelsen av kunstnerskapet har åpnet opp for nye muligheter for kuratorisk virksomhet. Derfor er det ikke så rart at Bymuseet nå har valgt å stille ut en samling veggmalerier i eget eie som ikke har blitt vist på 100 år. Disse bildene viser interessant nok en mindre kjent side av Balkes kunstnerskap. Balke som maler av topografiske motiver; byer, hus og gårder. Spesielt veggmalerier som har prydet et av Christianias mer fornemme hjem har fått plass her. Dronningens gate 16 var kjøpmannen Thor Olsens krypinn, og boligens «lille sal» var dekorert med et patriotisk billedprogram som viste Norges historie med motiver hentet fra jernalder, vikingtid, middelalder, og frem til Norge ble en selvstendig nasjon. Blant dem er det store Christianiapanoramaet fra 1814 et høydepunkt, bilder fra blant annet Eidsvoll, og flere topografiske motiver fra Majorstua-området, Oscarshall og Ullevål. Denne utstillingen formidler en interessant historie om Oslo by, helt i tråd med Bymuseets øvrige program. Likevel er det noe med dette museets egnethet til å vise kunst med stor K. For det er jo ikke til å komme bort fra at de stiller ut Balke. Ideelt sett hadde man kunnet se veggmaleriene mens de enda hang i Dronningens gate 16. Man kan bare innbille seg hvordan det må ha sett ut. Dessverre klarer ikke Bymuseet å skape noe i nærheten av en illusjon. Enkelte svart/hvitt-foto av svært dårlig kvalitet er lagt frem i glassmonter, men de sier oss ingenting. Veggmaleriene må tale for seg selv, så lenge museet ikke har gått «all inn» og faktisk rekonstruert en replika av Dronningens gate 16. Det hadde vært noe! Men det krever nok et helt annet budsjett enn hva som er tildelt museet.

Bymuseet overbeviser ikke publikum om Balkes talent som maler. Den sterke gulfargen som er brukt på veggene i forlengelsen av utstillingsrommet, er forstyrrende. Bildene fremstår liksom brunere enn de er. Lyset er feil. Andre elementer fra kolliderende prosjekter stjeler betrakterens oppmerksomhet. Plassen er for dårlig og bildene for tette. Kunstmuseer er fortsatt best på å stille ut kunst, de mestrer nemlig kunsten å overbevise oss om at vi ser på noe helt fantastisk.