Arbeidsrommet: Veggene i atelieret ble malt i mørke farger for å fremheve Vanessa Bells og Duncan Grants malerier. I det hollandske glasskapet skimtes porselen og tallerkener som Vanessa og Duncan dekorerte for Omega Workshop samt andre oppdragsgivere. Til høyre er Duncan Grants maleri Male Nude fra 1934. Foto: Marianne Wie.
Vanessa Bell var kvinnen, kunstneren og interiørdesigneren bak Charleston, landstedet til The Bloomsbury Group som oppsto i London på begynnelsen av 1900-tallet. Sammen med sine nærmeste kunstnervenner skapte hun et hjem og en kreativ møteplass som fremdeles inspirerer, fascinerer og overvelder.
I dag er Charleston åpen for publikum, men det er som om kunstnerne som en gang levde her, fremdeles er til stede. Det er lett å forestille seg at Vanessa er ute og plukker sommerblomster i den vakre og ville hagen, for så å gå inn i det store huset hvor rommene er fylt med kunst, dekorerte møbler og gjenstander samt mønstrete tekstiler. Kanskje hun setter blomstene i en vase som hun selv har dekorert, for å så male stillebenet rett på veggen? Hennes malerier henger blant annet på Londons National Gallery og Brighton Art Gallery, men på Charleston er det er mulig å få et større bilde av den allsidige kunstnerens uttrykk og produktivitet i et kunstnerskap som spente over en 60-årsperiode.
Kunststudier og kreativ omgangskrets
Ved århundreskiftet studerte Vanessa Bell, født Stephen, under maleren John Singer Sargent ved London’s Royal Academy of Arts. Vanessa beskrev den grumsete, skitne og slitne verdenen til kunststudentene som et fullstendig adskilt liv fra det hun levde med sin velstående viktorianske far og yngre søsken. «I deres selskap kunne jeg glemme meg selv og bare tenke på former og farger samt oljemalingens utfordringer », skrev hun i sine memoarer som senere ble utgitt under tittelen Sketches In Pen And Ink: A Bloomsbury Notebook. Etter farens død flyttet Vanessa og hennes søsken til en leilighet i Gordon Square i middelklassestrøket Bloomsbury. Hennes bror Thobys studievenner fra Cambridge-universitetet begynte regelmessig å treffes hjemme hos Stephen-søsknene. I kjølvannet av viktoriatiden oppsto den radikale vennegjengen The Bloomsbury Group, som ble et intellektuelt og kunstnerisk nettverk, også kjent for sine åpne og kompliserte kjærlighetsforhold. Vanessa og hennes søster Virginia (senere gift Woolf) var sentrale karakterer i dette miljøet. Etter at broren døde av tyfoidfeber, takket Vanessa ja til frieriet fra kunstkritikeren Clive Bell, som hun tidligere hadde avslått. I et brev til en venninne skriver hun om frieriet: «Jeg skulle bli ganske så lykkelig hvis jeg kan leve med noen jeg ikke misliker … så lenge jeg kan male og leve det livet jeg vil.»
Clive og Vanessa Bell fikk to sønner sammen før deres intime forhold tok slutt. De levde i et åpent ekteskap og bodde i perioder under samme tak med hver sin elsker.
Enkelt landliv: Charleston gårdshus hadde hverken innlagt vann eller strøm da Vanessa Bell og hennes reisefølge først kom hit i 1916. Hagen ble designet av kunstneren Roger Fry, han designet også atelieret som ble påbygd i 1925. Foto: Marianne Wie.
Vanessa Bell malt av Virginia Woolf, 41 x 31 cm, 1920. © National Trust Images.
Post-impresjonismens innvirkning
Vanessas kjærlighetsaffære med kunstneren Roger Fry var kort, men han fikk stor innvirking på hennes arbeid. Inspirert av Frys promotering av fransk post-impresjonisme begynte Vanessa å eksperimentere med reduksjonisme. Hun produserte sitt mest radikale arbeid rett før og under første verdenskrig. – Jeg synes eleganse begynner å bli ganske kjedelig, uttalte hun på begynnelsen av 1900-tallet. Hennes åpenhet for å eksperimentere gjorde henne til en av denne epokens fremste kunstnere. Da Roger Fry organiserte og kuraterte sin andre
post-impresjonistiske utstilling i London (1912–1913), stilte Vanessa Bell ut sammen med Picasso og Matisse. Det var med stor begeistring hun solgte sitt første verk til The Contemporary Art Fund.
Livspartnere
Vanessas liv og kunstnerskap er tett sammenknyttet med hennes homofile kunstnerkollega og livs kjærlighet Duncan Grant. I skyggen av første verdenskrig flyttet Vanessa og hennes to sønner fra London til Charleston i East Sussex sammen med Duncan Grant og hans elsker David Garnett. Medlemmene av The Bloomsbury Group var pasifister og militærnektere, og de to mennene avtjente verneplikten i form av gårdsarbeid. Vanessa og Duncan fikk en datter kalt Angelica, som Vanessas ektemann Clive Bell oppdro som sin egen. Duncan Grants stillferdige sjarm fikk menn og kvinner i alle aldre til å forelske seg i ham. Vanessa var intet unntak, og selv om deres seksuelle forhold var kort, og Duncan Grants eneste affære med en kvinne, levde og arbeidet de to kunstnerne sammen på Charleston i 45 år frem til Vanessas død i 1961.
Vanessa Bells soverom: Over sengene henger et maleri av Vanessas og Clive Bells sønn Julian, malt av Duncan Grant. Sengeteppet kjøpte Vanessa Bell da hun var på reise i Tyrkia. Foto: Marianne Wie.
Samarbeid: Vanessa Bell og Duncan Grant delte atelier frem til Vanessa Bell innredet et eget atelier på loftet i 1939. Bysten på kommoden er Virginia Woolf av Stephen Tomlin. Maleriene rundt skulpturen er malt av Duncan Grant. Charlestons kunstsamling inneholder verk av blant annet Renoir, Picasso, Derain, Matthew Smith, Sickert and Delacroix. Foto: Marianne Wie.
Bohemsk landliv
Charlestons storhetstid strakte seg over en 12-årsperiode hvor kreativiteten blomstret, og huset var stadig besøkt av kunstnere, forfattere og andre kreative venner. I hagen finnes små oaser utsmykket med mosaikk og skulpturer. Innvendig spredte Vanessas og Duncans malerier seg over vegger, møbler og gjenstander. Når dekorasjonene var blitt visket ut av hverdagsbruk og dagslys, malte kunstnerne nye motiv. De hadde ingen ambisjoner om å erklære interiøret for ferdigdekorert, dette var et kunstnerhjem i stadig forandring.
Dekorasjons- og designoppdrag
Flere av gjenstandene som er del av interiøret på Charleston, var designet for The Omega Workshop, et prosjekt drevet av Roger Fry fra 1913 til 1919 med Vanessa Bell og Duncan Grant i spissen. Fry mente at unge kunstnere skulle kunne leve av sitt yrke ved å dekorere kopper, fat, gjenstander, møbler og tekstiler. Formålet var å la fargene, rytmen og formene inspirert av fransk kunst flomme ut av lerretene og inn i interiøret. Alt som var produsert, ble signert med den greske bokstaven Ω (Omega) slik at kunstneren bak designet forble anonym. Tanken var at Omega-gjenstandene skulle spre en fornemmelse av fornøyelse, som sprang ut av Fry sin ide om at kunst er et resultat av glede.
Vanessa Bell designet alle bokomslagene for sin søster, forfatteren Virginia Woolf. Hennes lett gjenkjennelige og enkle uttrykk ble en del av identiteten til Hogarth Press, som var et forlag startet av Virginia og hennes ektemann Leonard Woolf.
Kunstkarriere
Vanessa Bell og Duncan Grant hadde med tiden satt i stand hvert sitt atelier på Charleston, men malte gjerne samme modell eller stilleben. Hun ble ofte oppfattet som Duncan Grants elev, men i ettertid har mange kunstkritikere utpekt Vanessa som en av Englands første modernistiske malere med sin nye bruk av form, linje og farge. Vanessa søkte ikke etter å oppnå akademisk kritikk for sitt arbeid, og som en kvinnelig kunstner fra denne tidsepoken fikk hun det heller ikke.
Clive Bells arbeidsrom: Vanessa Bell dekorerte peisen med et sirkelmønster i 1925. Stillebenet som henger over peisen, er malt av Duncan Grant i 1919. Veggen ble malt grønn i 1971 av Duncan Grants og Vanessa Bells barnebarn Nerissa Garnett. Foto: Marianne Wie.
Gjesterommet: Veggene er malt av Vanessa Bell og hennes datter Angelica. Stolen er trukket i et stoff designet av Duncan Grant. Stillebenet er malt av Matthew Smith, og portrettet er av Vanessa Bell, malt av Duncan Grant. Foto: Marianne Wie.
Tragedie
Etter at Vanessas eldste sønn ble drept i den spanske borgerkrigen i 1937, virket Vanessa ofte fjern og tilbaketrukket. Likevel beholdt hun evnen til å uttrykke det som Frances Spalding i biografien The Bloomsbury Group beskriver som en «forsiktig glede i sine arbeider». Kombinasjonen i hennes personlighet av en kontrollert, men også følelsesladet karakter ble beskrevet av hennes søster Virginia Woolf «… som en skål fylt til randen med gyllent vann som aldri kommer til å renne over.»
Vanessa og Duncan utførte utallige dekorasjonsoppdrag for både private og kommersielle kunder. De fleste ble malt over så snart deres stil gikk av moten på 50-tallet, men på Charleston og i kirken i den nærliggende landsbyen Berwick kan arbeidsgleden og lekenheten i deres veggmalerier og design fremdeles oppleves. «Det kommer til å bli et underlig liv, men det burde bli et bra liv for å male», skrev Vanessa da hun først kom til Charleston for 100 år siden. Hennes kreative fristed og livsprosjekt er nå en inspirasjonskilde tilgjengelig for alle.
Charleston er i dag et museum som holder åpent fra mars til oktober. Her arrangeres kurs i kunst og kunsthåndverk og en ukelang litteraturfestival hvert år i mai. Charleston ligger ved foten av The South Downs på landet utenfor småbyen Lewes i England, cirka en times togtur fra London. www.charleston.org.uk
Kilder:
– Charleston: A Bloomsbury house & garden. Quentin Bell & Virginia Nicholson. Photographs by Alen MacWeeney. Frances Lincoln Limited. 1997
– Omega and after. Bloomsbury And The Decorative Arts. Isabella Anscombe and Howard Grey. Thames and Hudson 1981
– The Bloomsbury Group, Frances Spalding. National Portrait Gallery Publications 1997
– Virginia Woolf & Vanessa Bell: Remembering St Ives. Marion Dell and Marion Whybrow. Tabb House Originals. 2003.