Nikolai Astrup – den neste Munch?

ØKOLOGISK: Nikolai Astrup var opptatt av å dyrke jorden, og han og kona Engel var spesielt glad i rabarbra. De brukte det til mye, blant annet til å lage vin, og maleriet Rabarbra fra 1911 viser Engel og datteren i åkeren. Foto: Dag Fosse / KODE ­– Olje på lerret, 93 x 110 cm. Sparebankstiftelsen DNB / Astrupsamlingen / KODE, Bergen Kunstmuseum, Norge

Britiske kritikere og journalister har vært over seg av begeistring for Nikolai Astrup-utstillingen i London. Nå kommer en utvidet versjon av den suksessombruste utstillingen til Norge.

Med rundt 40 000 besøkende ble Nikolai Astrup – Painting Norway en kjempesuksess i England. Journalistene sammenlignet Astrup med Edvard Munch, og publikum strømmet til det sjarmerende Dulwich Picture Gallery i utkanten av London. Utstillingens kurator, respekterte MaryAnne Stevens, viste hvordan Astrup skulle presenteres slik at publikum kunne beundre bildene hans og forstå hvilket talent vi står overfor.

Når suksessutstillingen flyttes til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum, vil publikum bli presentert for en utvidet utgave. Fra 10. juni til 11. september kan de vise ti bilder mer enn i London, og i tillegg vil Astrup bli supplert med et knippe samtidskunstnere som setter ham i perspektiv. Kunstsenteret vil bli omdannet, både innvendig og utvendig.

Nikolai Astrup (1880–1928) er mest kjent for sine fargesterke malerier av flammende St. Hans-bål, bildene av trollet i seljekallen, mektige landskapsbilder fra Jølster – der han bodde størstedelen av livet, og de nydelige bildene av kona Engel i rabarbraåkeren. Etter at han ble trukket frem i lyset på Henie Onstad i 1994, er dette kjente bilder for kunstinteresserte nordmenn.

Det fine med denne utstillingen er at kunstnerskapet sees i et nytt lys, og at den gir oss mulighet til å oppdage ting vi ikke har sett før. Utstillingen er bygget rundt Sparebankstiftelsen DnBs samling, supplert med private innlån. Det er det siste som gjør utstillingen spesielt interessant, for her dukker det opp tresnitt og andre verk som sjelden eller aldri har vært vist etter minneutstillingen samme år som han døde, 47 år gammel, i 1928.

Astrups grafiske praksis viser en kunstner med stor vilje til eksperimentering og finstemte variasjoner. Kuratorene viser en rekke eksempler på hvordan samme motiv utvikles med til dels store variasjoner i farger og videreutvikling av motivet. Hovedkurator MaryAnne Stevens, som tidligere var direktør og kurator ved Royal Academy i London, har lagt ned en stor jobb med utstillingen. KUNST møtte henne på Dulwich Picture Gallery og spurte hvorfor hun har engasjert seg i Nikolai Astrup, en ukjent maler fra et lite land i Europas utkant?

– Jeg ble umiddelbart betatt av Nikolai Astrups bilder da jeg ble presentert for kunstnerskapet for 20 år siden. Siden har jeg fulgt ham. Jeg har blant annet gitt innspill til hvordan de kan forbedre den faste Astrup-utstillingen ved KODE, kunstmuseet i Bergen. Det viktigste virkemidlet for å heve hans anseelse internasjonalt er å få oversatt tekster og utgitt bøker om ham på engelsk. Jeg lærte meg norsk, og jeg oppdaget at Nikolai Astrup var en nydelig skribent. Derfor har vi fått oversatt notatbøkene hans til engelsk. Det er også viktig med ny forskning som kan sette ham inn i en større sammenheng. Først når det er gjort, kan vi komme med utstillinger, sier hun.

MaryAnne Stevens har laget en lang rekke banebrytende utstillinger, så når hun nå har kastet sine øyne på Nikolai Astrup, blir det lagt merke til. – Det finnes mange veier i kunsthistorien. Astrup er ett eksempel på kunstnere som befinner seg i periferien, men som helt klart har mye å bidra med. Jeg liker å forstyrre konvensjonene, sier hun.

– Astrup er ikke en nasjonal(istisk) kunstner, sier MaryAnne Stevens. – Han reiste mye i Europa og Nord-Afrika, og kunsten har en internasjonal klangbunn. Reisene og notatene han gjorde, førte til at kunsten forandret seg, han dreide den bort fra en naturalistisk representasjon. Spesielt etter reisen til Berlin i 1911 ble bildene mer dristige, perspektivet ble endret, og paletten ble rikere. Han var utypisk ved det at han lot seg påvirke av et bredt spekter av inntrykk, i motsetning til hans skandinaviske kunstnerkolleger som ble påvirket av franske malere. Nikolai Astrup skapte sin egen stemme. Den er helt unik, sier MaryAnne Stevens.

Når Nikolai Astrup-utstillingen åpner på Henie Onstad Kunstsenter 10. juni, vil den bli kraftig utvidet. KUNST møtte direktør Tone Hansen for å høre mer om det de planlegger.

– Vi har brukt flere år på å sette oss inn i Astrups historie som bonde og matdyrker. Allerede i april hadde vi en gruppe på urtesåingskurs, og utover sommeren skal de hjelpe til med å holde bedene i orden. Til slutt skal de høste, før gruppen får en omvisning i utstillingen.

Tone Hansen er tydelig entusiastisk. Rundt omkring i plenene som omslutter kunstsenteret, er det gravd opp bed som etter hvert vil bugne av rabarbra og urter, og direktøren, som også er kjent fordi hun i desember ble utnevnt til leder av Norsk kulturråd, gleder seg til å se det spire og gro.

Hun er like entusiastisk for det som skal skje inne i utstillingssalene. Tone Hansen forteller at når Nikolai Astrup-utstillingen flyttes fra London, blir den omdannet og utvidet. Utstillingspresentasjonen blir spesialdesignet for de store salene i tilbygget, og inne i Prisma-salene vil Astrup bli supplert av samtidskunst. Derfor har Henie Onstad valgt å kalle utstillingen Nikolai Astrup – Norske landskap. Astrup var opptatt av å dyrke jorden og se ting spire og gro, og samtidskunstnerne vil ta for seg forholdet mellom et kultivert og et vilt landskap og vekstene som befinner seg i dette grenselandet.

Men det er ikke nok med det. Astrup-utstillingen gir en mulighet til å utforske biologisk mangfold, og Tone Hansen forteller at det vil komme bikuber på kunstsenterets tak. Det vil også bli plantet en hage med vekster som er spesielt attraktive for humler. En kalkeng har i noen år gitt plass til planter fra kystlandskapet, mens et ugressbed spiller på vårt forhold til det aksepterte og det som holdes utenfor. Det har fått gro siden 2013.

SAMTIDSKUNST: – Det blir helt magisk, sier Tone Hansen om Ingrid Book og Carina Hedéns film. De har vært flere måneder i Jølster og filmet i Nikolai Astrups landskap.

– Vi har til og med reddet rabarbraen fra Astruptunet, forteller Tone Hansen. – Landskapet rundt husene Astrup bygget ved Jølstravatnet er ødelagt og skal tilbakeføres med støtte fra Sparebankstiftelsen. Det var nesten ikke noe rabarbra igjen, og den er viktig fordi rabarbraen hadde så stor betydning for Nikolai Astrup. Han laget vin av den, og den ble brukt til mange formål i matlagingen. Vi må huske at landbruket på Astrups tid var ett hundre prosent økologisk. Dette var jo før kunstgjødsel og sprøytemidler var oppfunnet, sier hun.

Tone Hansen er selv kurator for samtidskunstdelen av Nikolai Astrup – Norske landskap. Hun forteller entusiastisk om Ingrid Book og Carina Hedén, som har vært flere måneder i Jølster. De vil vise en syv kanalers video fra landskapet og folk som jobber der. – Det blir helt magisk, sier Tone Hansen. –Book og Hedén har filmet folk som fortsatt slår høyet med ljå. De har lest alle dagbøkene til Astrup, og filmen er et ømt og stillegående portrett av livet på landet, forteller hun.

Benjamin Huseby, som er kjent for sin bok med plantene han fant på veien fra hjemmet til atelieret i Berlin, har laget bed og dokumenterer plantene med foto. Åsa Sonjasdotter har jobbet med poteten med det aparte navnet Kjøtt, en norsk, hardfør fattigmannspotet som skal dyrkes foran inngangen til kunstsenteret, i samarbeid med Universitetet i Ås. Amy Franceschini og Martin Lundberg jobber med en gammel svedjerug som de har dyrket frem etter at den ble funnet i en låvevegg på Østlandet. Den peker mot begynnelsen av jordbruket og hvordan det kom til Europa. De har også engasjert Oslo Apiary som skal frakte bier i en prosesjon fra Loenga til Henie Onstad Kunstsenter i forbindelse med åpningen i juni. Biene skal bo i bikuber på kunstsenterets tak.

– Vi synes det er viktig å gjøre akkurat dette fordi det er få som maler i Nikolai Astrups tradisjon i dag. Han dyrket mat før det industrielle landbruket, og interessen for økologisk landbruk, småskalaproduksjon og lignende er i tiden. Derfor legger vi oss ved siden av Astrup og presenterer kunst som sier noe om vår samtid. Dette er en måte å aktualisere Astrup på, avslutter Tone Hansen.