Skansen

Restaurant Skansen. Foto: Ukjent / Nasjonalmuseet.

Med en egen evne til nytenking og notatblokka full av utenlandsk inspirasjon brakte arkitekt Lars Backer funksjonalismen til Norge.

Da Lars Backer (1892–1930) begynte sin arkitektutdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, fulgte han i sin fars fotspor. Herman Backer var en av Norges ledende arkitekter i tiårene rundt 1900, og tegnet blant annet den nygotiske Johanneskirken i Bergen (1894) og Olympen restaurant i daværende Kristiania (1882).

Lars Backer fortsatte studiene i Stockholm og London før han dro hjem til Norge og startet egen praksis i fødebyen Kristiania i 1921. Hans tidlige arbeider kjennetegnes av en klassisistisk stil. Men utenlandsopphold og studieturer til blant annet Frankrike, hvor funksjonalismens foregangsfigur Le Corbusier hadde sin base, bidro til en fascinasjon for et moderne formspråk som etter hvert skulle bli Backers signatur.

Drammensveien 88e (1925) vant arkitekturprisen Sundts premie året etter at villaen stod ferdig. Bygget, som i dag huser Irans ambassade, har et enkelt og sobert uttrykk som vitner om Backers internasjonale innflytelse. Arkitekten var en aktiv debattant, og i artikkelen Vor holdningsløse arkitektur (1925) oppfordret han sine kollegaer til å etterstrebe en sterkere forankring i samtiden i sine arbeider. Artikkelen regnes i dag som den modernistiske arkitekturens første idéskrift her til lands.

Backer selv fulgte sine egne oppfordringer, og i 1927 stod Norges første funksjonalistiske byggverk ferdig, solgule Restaurant Skansen på Kontraskjæret. Den sylindriske bygningsstrukturen med flatt tak og et bredt bånd av vinduer øverst var strippet for ornamentering og pynt, og høstet kritikk for sitt ukoselige ytre. Bygget ble revet i 1970, ironisk nok med riksantikvaren som pådriver. Begrunnelsen var at Akershus festning skulle få ligge fritt, en avgjørelse som i dag regnes som en av norsk arkitekturhistories store skandaler.

Arkitekten møtte en ny bølge av motstand for sin enkle estetikk da han fulgte opp Restaurant Skansen med Ekebergrestauranten (1929) i Oslo. Bygget med de buede formene og store vinduene fremstår moderne selv i dag, og innebygd i betongstrukturen ligger en tydelig vilje til nytenking. Backer viste også moderne tendenser på andre felt enn bare tegnebrettet da han valgte den kvinnelige arkitekten Ingeborg Krafft som byggeleder for prosjektet.

Først med Horngården i Oslo (1930) var omgivelsene modne for den nye arkitekturen. Forretningsgården ble godt mottatt, og markerte fotfeste for en ny arkitektur i Norge. Med Horngården, bygget for firmaet H. Horn & Co, sørget også Backer for at Norge fikk sitt første høyhus. I sine opprinnelige tegninger planla Backer tretten etasjer, et forslag han regnet med ville skape kontrovers. Det fikk han rett i, og byggverket som står på Egertorget i dag er en alternativ versjon på åtte etasjer.

Backer døde tidlig, bare 38 år gammel, av en streptokokkinfeksjon. Til tross for sin korte karriere står han igjen som arkitekturhistoriens viktigste foregangsfigur for modernismens gjennombrudd i Norge. Nasjonalmuseet – Arkitektur har viet en utstilling til arkitekten, og Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme vises frem til 14. august 2016.

Horngården, eksteriør perspektiv. Foto: Nasjonalmuseet.

Ekebergrestauranten