En bondebegravelse, Erik Werenskiold, 1885, Nasjonalmuseet.
Dette er “cocktail-kunsthistorie” — akkurat nok kunnskap om en periode til å klare kunstpraten over en cocktail, og en stor nok sup til at du får lyst på mer. Til kildene! Ut og se, les, og lær mer om realismen.
Opplev realismen:
– Musée d’Orsay, Paris.
– Nasjonalgalleriet, Oslo.
– Mange av de store museene.
Bakgrunn
Realismen har sitt opphav i 1840-årenes Frankrike, og den blir en viktig impuls også ellers i Europa i 1800-tallets siste halvdel. Den regnes som den første moderne kunstbevegelsen, og den er den første av mange -ismer som etter hvert avløser hverandre innen kunsten. Perioden innleder modernismen, og heretter går alt – også den kunstneriske utviklingen – mye raskere.
Europa befinner seg nå i kjølvannet av opplysningstiden (1700-tallet); Napoleonskrigene (1800–15) og den industrielle revolusjon (ca. 1760–1820/40). Etter Napoleonskrigenes slutt møtes diplomater under Wienerkongressen (1814–15) for å gjenopprette balansen, og etter hvert blir landegrensene i Europa fastsatt. Det tar lengre tid å samle Tyskland (1871) og Italia (ca. 1861) til nasjonsstater. Europeiske byer blir smeltedigler for ulike samfunnsklasser, og Paris tar ledelsen som kulturhovedstad.
I denne perioden leder store sosiale og samfunnsmessige endringer til revolusjonære opprør i flere land. Middelklassen tjener på økt industri og handel, blir større og får mer makt og politisk innflytelse. Aristokratiet svekkes, og middelklassen tar etter hvert over den politiske styringen. Det er et økende antall industriarbeidere, og disse blir etter hvert politisert. I 1848 utgir Karl Marx og Friedrich Engels Det kommunistiske manifest som blir viktig for arbeiderbevegelsen. Sluttappellen lyder «Arbeidere i alle land, foren dere!»
The Crystal Palace ble bygd til Verdensutstillingen i London i 1851. Bygget brant dessverre ned i 1936.
Fotografiets fødsel
I 1839 blir fotografiet kommersielt introdusert, og denne oppdagelsen slår ned som en bombe i kunstlivet og samfunnet generelt. Fotografi er, enkelt sagt, å fange og registrere lys, og endelig lyktes franskmannen Louis Daguerres eksperimenter. Små kobberplater ble forsølvet og polert speilblanke, og ved hjelp av kjemi ble lyset som kameraet registrerte, fanget på platen. Resultatet var et daguerreoptypi – et speillignende og lett spøkelsesaktig, dog nøyaktig, fotografisk portrett. En annen av fotografiets pionerer, briten Henry Fox Talbot, jobbet samtidig med Daguerre med å utvikle en fotografisk prosess for papir. Daguerrotypier (vanlig til ca. 1860), og etter hvert fotografier på papir, ble svært populære, og middelklassen kunne nå la seg portrettere for en rimelig penge.
Fotografiet fikk stor innvirkning på maleriet. Den objektive virkelighetsgjengivelsen som fotografiet representerte, ble et ideal, øyeblikket ble viktigere, og malerne tok i bruk uvante vinkler.
Boulevard du Temple tatt av Daguerre i 1838. Første kjente foto med et menneske i. Lukkertiden var ti minutter, så mannen ble registrert i bildet fordi han sto stille lenge nok mens han fikk pusset sine sko.
Albertine i politilegens venteværelse (1885-1887), av Christian Krohg. Foto: Nasjonalmuseet.
Arkitektur
Det store innen arkitektur i 1850 var industrielle bygg og teknikker. Nyvinninger og kunnskap fra industrien ble etter hvert tatt i bruk i all arkitektur. I 1851 åpnet The Great Exhibiton – Verdensutstillingen i London – der hovedattraksjonen var The Crystal Palace i Hyde Park. Bygget var tegnet av Joseph Paxton og bygget av støpejern og glassplater, for å huse de mer enn 14 000 utstillerne som viste frem det nyeste innen teknologi på Verdensutstillingen. Krystallpalasset var revolusjonerende i materialbruk og konstruksjon. Aldri hadde man sett så store glassflater som spente over et så stort område. Etter utstillingen ble bygget demontert og flyttet, og til slutt brant det ned i 1936.
Maleri
Malerne oppsøker hverdagslivet og fyller lerretene med virkelige hendelser og det moderne liv fremfor idyller, allegorier og litterære eller historiske tema. Mange malerier oppfattes som «stygge» fordi vinklene og komposisjonene er ukonvensjonelle og fargene mørke og jordaktige. Det er et sterk sosialt engasjement, og økonomiske, politiske og kulturelle forhold kritiseres. Realistene opponerte mot monarkiet og borgerskapet, med andre ord mot dem som tradisjonelt var blant malernes største kunder. Malerne arrangerte gjerne egne utstillinger fordi deres verker ikke ble antatt ved offentlige institusjoner. Papiraviser trykt i store opplag var et nytt medium som fikk stor gjennomslagskraft i denne perioden. Kunstnerne begynte å promotere seg selv med kontroversielle fremstøt i media.
Viktige franske realister er Gustave Courbet, Édouard Manet og Honoré Daumier. Malere som Camille Corot og Jean-François Millet regnes ofte blant realistene selv om deres arbeider har en mer poetisk grunntone. Corot og Millet kalles gjerne også naturalister. Begrepene realist og naturalist brukes etter hvert om hverandre. Malerinnen Rosa Bonheur var en få kvinnelige malere fra denne perioden, og hun er kjent for sine malerier av dyr, basert på inngående anatomiske studier.
Til Norge kommer realismen/naturalismen noe senere, og viktige verker er blant annet Erik Werenskiolds En bondebegravelse (1885) og Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse (1885–87).
Skulptur
Det er ikke den store utviklingen innen skulptur i denne perioden.