Kneip

Kneip består av Stian Korntved Ruud og Jørgen Platou Willumsen. Foto: Christina Schultz.

Kneip

Kneip har gjort stor suksess de siste årene med bl.a serien Pat. Vol I. Foto: Kneip.

Kneip har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt med sine objekter som befinner seg i grenselandet mellom kunst, design og kunsthåndverk. Selv mener de at det er på utsiden av begrepene de beste mulighetene ligger.

– Vi er egentlig ikke så opptatt av å ikke settes i bås heller. Det er ikke så viktig for oss, sier Stian Korntved Ruud, som sammen med Jørgen Platou Willumsen utgjør det kreative kollektivet Kneip. – Mange ønsker å definere oss på det ene eller andre viset. Det er bare deilig å la være, det å holde seg unna er å holde mulighetene åpne.

Mennesket har et naturlig behov for å sette ting i bås. Og når det ikke går, klarer vi ikke helt å akseptere det. Vi fortsetter å lete etter sammenhenger, likhetstrekk, mening. Jeg går selv i fella, for jeg har nettopp satt Kneip i bås sammen med dem som ikke ønsker å settes i bås.

Vi sitter rundt et stort arbeidsbord i Kneips studio på Carl Berners plass. Rundt oss på alle kanter ligger, står og henger det materialer og verktøy i et slags godt organisert kaos. Planker, større og mindre trebiter, plater, flasker og bokser og teipruller. Plastkasser og pappesker fulle av ukjent innhold, en ansamling drivved stablet mot veggen. Ved vinduet står en stor båndsag, og på en lang arbeidsbenk bortenfor, flere mindre maskiner med varierende funksjon. På motsatt side av rommet står en liten skog av metallskulpturer som i fjor ble vist på blant annet Kunsthåndverk 2015 og 100% Norway. De runde og ovale metallplatene er behandlet slik at de oksiderer over i utallige fargenyanser, og har fått mye oppmerksomhet i ettertid.

– Alle de fargene som oppstår i disse skulpturene, er basert på egenskaper som ligger i materialet, forteller Ruud.

Vi jobber veldig hands on, materialbasert. Det starter ofte med mye eksperimentering og utforsking.

– Vi jobber veldig hands on, materialbasert. Det starter ofte med mye eksperimentering og utforsking. Flere av prosjektene våre handler om en prosess som naturen, enten gjennom kjemi eller fysikk, er med på å skape. Det varierer selvfølgelig veldig fra prosjekt til prosjekt, men fellesnevneren er en nysgjerrighet og fascinasjon for materialet og det å lære nye teknikker. Vi liker å gjøre alt selv her i studioet. I stedet for å sende av gårde tegninger og få noen andre til å gjøre arbeidet for oss kjøper vi kanskje en ny maskin og lærer oss å bruke den, forteller Jørgen Platou Willumsen.

Kneip startet som en nettbutikk som solgte ting de hadde laget selv. Enkle, funksjonelle hverdagsobjekter, alt fra lysestaker til skohorn. Kortreist, håndlaget og bærekraftig, idealer med stadig økende popularitet innenfor flere bransjer. Willumsen kaller det en romantisering av håndverket.

– I starten var en viktig del av identiteten vår å kunne fortelle hvor materialene kom fra, og vi samlet mye materialer selv, forteller han. – Bærekraft og de tingene der ligger der fortsatt som en bakgrunn, men vi fokuserer ikke like mye på det lenger. Det er ikke sånn at vi lar prosjektene våre stagnere i at vi må hente det treet akkurat på Nesodden. For oss handler det mest om å lære noe, man får en egen respekt for materialet når man går ut i skogen for å hente det selv.

– Det ser jo veldig romantisk ut å gå ut i skogen med øks for å sanke materialer, men vi gjør det først og fremst fordi vi liker den måten å gjøre det på, legger Ruud til.  – Ikke for å redde verden, liksom.

Materialene i deres siste prosjekt, Loen, er sanket i majestetiske omgivelser i Stryn. I tre dager utforsket de landskapet til fots og på sykkel, og plukket med seg det de kunne bære og laste på sykkelen av drivved i ulike former og fasonger. Tilbake i verkstedet ble stokkene malt matt sorte og satt på sokler de støpte selv. Landskapet i Stryn satte spor.

– Da vi var der, hadde det nettopp vært storm, og det var et stort felt med trær som var jevnet helt med jorden. Alt var bare blåst rett ned, gestikulerer Willumsen.

– På den måten gjenspeiler prosjektet de vakre, men også brutale hendelsene naturen byr på.

– Man føler seg nesten hjelpeløs, et lite menneske i et kraftfullt miljø man ikke har noen mulighet til å styre. Man må bare binde seg fast og observere, sier Ruud og spinner med det i gang en lengre diskusjon rundt tid og natur, og hvordan det for naturen sin del i det lange løp ikke spiller noen rolle hva mennesket gjør fordi det til syvende og sist kommer til å rette seg opp. Spørsmålet er bare om det finnes mennesker her på det tidspunktet. Det blir stort og filosofisk, det strynske landskapet gjør kanskje det med deg. Tilbake til drivveden.

– Det er gøy å jobbe med drivved, fordi det er et så … betent materiale. Det er blitt så misbrukt, sier Willumsen, og nevner shabby chic-farsotten som herjet for noen år siden. Ruud kommenterer at det nok var litt spydig sagt, og fortsetter: – De er ikke så spennende i seg selv på stranda i Stryn, men når man tar dem ut fra den naturlige konteksten og inn i et galleri, skjer det noe. Man får et helt annet blikk på drivveden bare ved å sette den på en sokkel, sier han, og berører en kunstteoretisk debatt jeg ikke har plass til på mine tilmålte antall tegn.

Kneip

Pat. Vol I.

Annonse

Kneips prosjekter har som antydet gradvis beveget seg mer mot kunst, men de lager fortsatt enkelte funksjonelle gjenstander. I midten av april skal både Loen-skulpturene og en arbeidslampe de nylig har laget, vises på utstillingen Structure – Norwegian contemporary crafts and design i Milano, et samarbeid mellom Norwegian Craft, Klubben og Jotun, og en del av Milano Design Week.

– Det er interessant å se hvordan objektene våre oppfattes på en sånn type arena. Tilbake til båsen man stadig skal puttes inn i. I og med at vi arbeider helt fritt, kan vi putte tingene våre inn i de kontekstene vi vil. Jeg liker at vi i den situasjonen vi er i nå, kan se ting litt fra utsiden. Messen i Milano er veldig kommersiell, og det var det som var så gøy med å vise værskulpturene der i fjor, forteller Willumsen og sikter til prosjektet Weathered, en serie på fem skulpturer som utforsker og illustrerer ulike naturkrefter. – Dette er objekter som er designrettet og basert på noe funksjonelt, men som et fåtall umiddelbart leser funksjonen til. På den måten blir det en fin spenning mellom skulptur og funksjonelt objekt. Det var gøy å se hvordan folk reagerte, for midt blant alle lampene og møblene og superkommersielle greiene stod det plutselig en fuktmåler og diverse andre vitenskapelige objekter. Det at vi skilte oss ut, gjorde at vi fikk en del oppmerksomhet og muligheter i etterkant.

Mulighetene ballet fort på seg. I tillegg til i Milano stilte de i løpet av fjoråret ut arbeidene sine i New York, Wien, Paris, London, Milano, Bergen og flere ganger i Oslo.

– Det var nesten litt i overkant, forteller Willumsen. – Jeg tror vi var med på noe sånt som 25 ulike utstillinger i fjor. Vi prøvde å si ja til så mye som mulig, så fikk vi heller ta utfordringene knyttet til det underveis. Fremover vil vi nok trappe litt ned på antallet utstillinger og heller søke mot større prosjekter og faste samarbeidspartnere. Gallerier.

Det går i riktig retning. De akkurat har landet en samarbeidspartner i Paris, Gallery S. Bensimon, med beliggenhet midt i hippe Marais.

– I de store byene utenfor Norge, som Paris, London, New York, Tokyo, er det mye større bevissthet rundt feltet som ligger mellom kunst og design, og det finnes flere gallerier som jobber spesifikt med dette, fortsetter Willumsen. – I Norge har det vært en fin diskusjon omkring kunsthåndverket i det siste, og det finnes noen rene kunsthåndverksgallerier, men vi savner et mer samtidsrettet galleri som jobber i spenningsfeltet mellom kunst og design.

Ved siden av Kneip gjør gutta også suksess med egne prosjekter. Jørgen Platou Willumsen har blant annet stilt ut malerier på Galleri A, og Stian Korntved Ruuds prosjekt Daily Spoon, bestående av 365 treskjeer, vant Kunsthåndverksprisen i 2015. Arbeidet ble kjøpt inn av KODE i Bergen og er omtalt i flere internasjonale og toneangivende magasiner.

– Vi har vært veldig heldige begge to og har hatt arbeidsstipend i to, snart tre år nå, så vi har hatt mulighet til å gjøre prosjekter vi synes er bra. Og det er ekstra hyggelig at det virker som også andre folk synes det vi gjør er ålreit, forteller Ruud. –

Nå er det først og fremst fascinasjonen for materialene som er med på å definere hva vi har lyst til å bruke dagen på. Det er når vi kan prøve og feile og finne vår identitet at vi kan legge grunnlaget for fremtiden. Det håndverksmessige, den daglige skaperprosessen, er viktig, og det at vi kan lære noe underveis er en fin bieffekt av det. Jo mer vi kan, jo flere muligheter har vi.

Kunsthåndverk, design, kunst eller håndverk. Det er ikke alltid lett å vite. Og noen ganger er det helt greit.

Stryn

Stian Korntved Ruud sanker materiale til skulpturserien Loen. Se hvordan det gikk på www.stryn.no. Foto: #inspirasjonstryn.

Loen

Loen. Foto: Kneip