Foto: GUBI
I sin glanstid ble den svenske designeren og arkitekten Greta Magnusson Grossman (1906–1999) nevnt i samme åndedrag som Frank Lloyd Wright og ekteparet Eames. Så ble hun glemt.
De siste 30 årene av sitt liv tilbrakte Grossman tilbaketrukket i San Diego. Designerkarrieren var lagt på hylla for godt, og hun snakket heller ikke om den. Det skulle gå flere år etter hennes død før hennes talent ble gjenoppdaget.
Etter endte studier på Konstfack i Stockholm i 1933 oppnådde Greta Grossman raskt suksess i hjemlandet. I 1941 emigrerte hun sammen med sin mann, jazzmusikeren Billy Grossman, til Los Angeles. Vel fremme åpnet paret en butikk i Rodeo Drive, der de solgte hennes egne og andre svenske designeres møbler. Den skandinaviske stilen slo raskt an blant amerikanerne, og Grossman begynte å designe interiører på oppdrag, med celebre personer som Frank Sinatra og Greta Garbo på kundelisten. Grossman var en ypperlig arkitekt, i løpet av sin karriere tegnet hun 14 hus. Disse kjennetegnes av åpne planløsninger og store vindusflater, gjerne i kupert terreng, delvis holdt oppe av påler og som regel innredet med hennes egne møbler. En mid-century modern-entusiasts våte drøm.
Grossman hadde en helt unik formsans. Mest kjent er hun for lampene Gresshoppen fra 1947 og Cobra fra 1950, som mottok Good Design Award og ble stilt ut på MoMA samme år. Gresshoppen produseres i dag av danske Gubi. En lampe i god stand fra en av de opprinnelige produsentene, Ralph O. Smith i USA eller Bergboms i Sverige, oppnår fort en sekssifret sum på auksjon.
Gresshoppens balanserte asymmetri, den langsgående skjeve linjen som liksom gir lampen en egen personlighet, gjør den ikonisk. Gresshoppen er sofistikert i all sin enkelhet, men med den lille tvisten. Den står på tre ben og lener seg tilbake i en slags avmålt nysgjerrighet. Skjermen kan vinkles alle veier og gir et målrettet lys. Den asymmetriske linjen, et lekent grep som gjorde at hun skilte seg ut, går også igjen i flere av møblene hennes.
I en tid få kvinner hadde anerkjennelse i bransjen, gikk Greta Grossman mot strømmen. Hun var en sterk motstander av den konservative ideen om at menn var bedre møbeldesignere enn kvinner, for den eneste fordelen menn hadde i så henseende var at de var sterkere rent fysisk, mente hun. Det er en slags selvfølgelighet ved Grossmans møbler og arkitektur som ikke står tilbake for det hennes mannlige, mer kjente, kolleger skapte. Det kan se ut som at hun knipset – og vips stod Gresshoppen der, men bak ligger komplekse tegninger og mye arbeid. Et ekte tegn på et ekte ikon.