Da Maria Rodrigues var liten jente, satt hun sammen med kvinnene i familien og broderte duker og tepper hjemme på Madeira. Nå bor og jobber Maria i Stavern, og fortsatt hender det at hun sitter sammen med eldre kvinner og broderer vakre sting.
Maria har hovedfag i tekstil fra SHKS, hun har siden barndommen holdt fast på å bruke tradisjonelt håndverk i kunsten sin, hun har samlet broderier i en årrekke og laget et arkiv proppet fullt med håndarbeidstradisjon og historie.
Maria startet med å re-designe og skape nytt liv til gamle tekstiler, og har etter hvert spesialisert seg på å lage utstillingsprosjekter der beskuerne er deltagere. I utstillingene Broder meg et hjerte i 2011 og Mother I am Coming Home i 2012 inviterte hun med seg publikum til å lære brodering og på den måten bli direkte delaktige i kunstprosjektene. Marias bakgrunn fra Madeira har tilført henne kunnskap om tekstiltradisjon og samtidig gitt henne mange historier. Det var vanlig at unge jenter bidro i arbeidet og produksjonen av broderier, kvinnene tok seg av hus og hjem og solgte sine arbeider, pengene de tjente gikk blant annet til jentenes skolegang, og siden mennene ofte jobbet utenfor hjemmet, var håndarbeidet kvinnenes arena og skapte sterkt samhold. Det ble ikke sett på som negativt at barna jobbet, de fikk både viktige roller og grundige håndverkskunnskaper. Alle disse erfaringene har dannet grunnlaget for Marias solide kunstnerskap. I 2012 fikk hun tre års arbeidsstipend, noe som førte til ytterligere utforsking av broderiets betydning, hovedsakelig på Madeira. Maria har også mottatt fordypningsstipend fra Norske kunsthåndverkeres fond og jobbet med å utvikle en utsmykning til Østsiden sykehjem i Fredrikstad. Prosjektet kalte hun Remember me. Maria ble inspirert til å jobbe med temaet etter at hennes egen mor fikk Alzheimers. Moren glemte hva hun hadde spist til middag, men broderiteknikken hennes var bedre enn noen gang fordi den satt i hver celle i kroppen. Dette tok Maria tak i, og hun oppholdt seg på Glemmen sykehjem i Fredrikstad i åtte uker for å bli kjent med beboerne. Erfaringen fra oppholdet resulterte i et samarbeid mellom kunstneren, de eldre og de som jobbet der. Sammen skapte de utsmykningen til Østsiden sykehjem. Tidligere i år deltok Maria med verket Cadavre exquis på utstillingen Nålens Øye, samtidsbroderi på Kunstindustrimuseet i Oslo. Utstillingen ble også vist i Bergen sist høst. Maria understreker hendenes viktige rolle både i det å skape kunst og som verktøy for å tilegne seg kunnskap, hun er brennende opptatt av sosiale relasjoner og folks arbeid for å skape seg et bedre liv. Hun undersøker ettervirkningene i et samfunn preget av høyt konsum og individuelle tankemønstre. Marias erfaringer fra den kollektive oppveksten på Madeira står i sterk kontrast til dagens digitale samfunn, og med disse kontrastene i bagasjen broderer tekstilkunstneren Maria seg inn i våre hjerter.