Facebook pixel
Villa Stenersen

Villa Stenersen. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Med internasjonal innflytelse og sterk estetisk sans satte Arne Korsmo sitt eget preg på den funksjonalistiske arkitekturen i Norge.

Arne Korsmo (1900–1968) vokste opp i Kristiania og utdannet seg til arkitekt ved Norges tekniske høgskole (NTH). På tross av en klassisistisk skolering utviklet han raskt en moderne signatur. På slutten av 20-tallet reiste han ut i Europa for å studere funksjonalismen, og knyttet kontakter med noen av datidens fremste arkitekter, blant andre Le Corbusier og Erich Mendelsohn. Full av inntrykk vendte han tilbake til Norge hvor han blandet funksjonalitet med en personlig estetikk, og seilte opp som en sentral eksponent for funkisstilen i Norge.

Korsmo startet egen praksis sammen med Sverre Aasland i 1929. Duoen tegnet en rekke villaer frem til 1935, deriblant Villa Dammann i forbindelse med reguleringen av Havna allé i Oslo i 1930. Betong- og teglbygget, som senere skulle bli hjemmet til Korsmos elev og kollega Sverre Fehn, regnes som et hovedverk innen norsk funkisarkitektur.

Så langt det lot seg gjøre, designet Korsmo både eksteriør og interiør. Med fleksible innredningsmoduler, spennende fargevalg og en freske på veggen er Villa Dammann et eksempel på allkunstverket, sammensmeltingen av kunst og arkitektur. Dette gjelder også Villa Stenersen på Vinderen, som Korsmo tegnet etter at han startet egen praksis i 1935. Her er alt fra garasjen og glassfasaden til baren og lyset i trappeoppgangen valgt med tanke på et helhetlig funksjonelt og estetisk resultat.

Korsmos eget hjem i Planetveien 12 stod ferdig i 1955 og er tegnet i samarbeid med Christian Norberg-Schulz. Villaen er blant den sene modernismens hovedverker i Norge, og demonstrerer Korsmos evne til å kle den kjølige funksjonalismen med dekorative, fargerike detaljer. En stram fasade rommer et organisk interiør hvor senger kan gjøres om til vegger, og kvadratiske sitteputer danner ulike møbler. Korsmos idé var å skape et hjem tilpasset både arbeid og privatliv, et konsept han beskrev som «hjemmets mekano».

Planetveien 12 var inspirert av japansk arkitektur og Eames House i California. Her bodde Korsmo i en periode med sin andre kone, kunsthåndverker Grete Prytz Kittelsen. De to omtales gjerne som Norges svar på designerparet Charles og Ray Eames, og de fire var også venner. I likhet med ekteparet Eames samarbeidet Korsmo og Kittelsen profesjonelt, og deres Korsmo-bestikk fikk gullmedalje under triennalen i Milano i 1954.

Korsmo underviste møbelklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, og ble professor i byggekunst ved NTH i 1956. Han var også med på å stifte PAGON tidlig på 50-tallet, en norsk forgrening av den internasjonale arkitektorganisasjonen CIAM. Korsmo har mottatt flere priser for arbeidene sine, og ble i 1939 utnevnt som ridder av den franske Æreslegionen.

Korsmos arbeider er en del av Nasjonalmuseet – Arkitekturs faste utstilling. Villa Stenersen er åpen for publikum hver søndag, med mulighet for omvisninger.