Ingmar Rellings stol Siesta representerer et vendepunkt i norsk møbelproduksjon.
På 1960-tallet ble samarbeid med designere stadig viktigere for norsk møbelindustri. Et godt design skulle gi industrien et tiltrengt kvalitetsstempel i konkurransen med den gryende importen. Man hadde nylig gjennomgått en teknologisk omstilling til en mer moderne produksjonsform, men industrien var lite oppfinnsom når det gjaldt form, og hentet som regel impulser fra de mer drevne danskene. Norges Eksportråd og Norges Industriforbund opprettet Norsk Designcentrum i 1963 for å nærmest drive oppdragelse på det norske designfeltet. Utover 1960-tallet ble også en rekke designkonkurranser utlyst.
Siesta var vinneren av Industridepartementets bransjeråds tredje konkurranse, utlyst i 1964, om stolmodeller beregnet for eksport. Stolens rene og elegante linjer markerte en ny retning mot et eget og norsk designuttrykk, og et brudd med dansketiden i norsk møbelsammenheng.
Ingmar Relling (1920–2002) var født og oppvokst i norsk møbelindustris navle, Sykkylven, og begynte å arbeide for Vestlandske Møbelfabrikk allerede da han var 16 år gammel. Han ble overtalt av sin eldre bror Adolf til å søke seg inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor lærer Arne Korsmo gjorde et uslettelig inntrykk på ham. Etter en tid som assistent ved brorens tegnekontor Rastad & Relling returnerte han til Sykkylven og viet seg for alvor til møbeldesign fra 1960, i tett samarbeid med industrien.
Selv om Relling på grunn av sin bakgrunn hadde premissene på sin side for å lykkes med sitt konkurranseforslag, var Siestas økonomisering av både materialer og produksjonstid en heldig bivirkning av det han egentlig ønsket å oppnå med stolen: god sittekomfort gjennom spenst og fjæring.
Løsningen var en konstruksjon bestående av få komponenter i enkle, robuste materialer, seilduk og laminert bøk, hvor samspillet mellom form og materialbruk ga den spensten han var ute etter. Stolen vakte oppsikt med sine rene linjer og lette form, men ble ingen umiddelbar salgssuksess før puter i skinn ble lansert i 1967. Formen, komforten og produksjons- og eksportvennligheten – den kunne flatpakkes – dannet oppskriften på en av de største eksportsuksessene i norsk møbelhistorie.
Produksjonsrettighetene ble i en periode overtatt av Ekornes, deretter av Rybo i Øystese, men stolen er nå tilbake i Sykkylven hvor LK Hjelle er produsent.
I forbindelse med stolens 50-årsjubileum i år har de lansert en ny vri på den originale stolen, Siesta Trio, med tekstilputer i tidsriktige farger. Det viser at Siesta er like aktuell i dag, ikke bare som retroikon. Den nye linjen fortsetter.
