Høyoppløselig høyborg : Paris Photo

Foto: © Jérémie Bouillon / Paris Photo

Hvis du er noe eller noen innen fotografi, er du representert på Paris Photo.

PARIS (KUNST): Det er november og igjen tid for Paris Photo. Fotografer, gallerister, samlere, kuratorer og journalister er samlet i Paris’ 8. arrondissement for å ta del i verdens viktigste fotomesse. Den storslåtte historiske bygningen Grand Palais fungerer som møteplass for 169 gallerier og fotobokforlag som skal vise verden hvorfor nettopp de er blitt valgt ut til å representere det ypperste innen fotokunst.

Her kan de besøkende se et utvalg fra J.P. Morgans kunstsamling, man kan høre på diskusjoner og intervjuer med berømte fotografer og kuratorer. Man kan kikke gjennom hundrevis av nypubliserte fotobøker, og selvfølgelig besøke utallige galleristands som viser det fremste innen fotokunst. For å nevne noe.

Ingen norske gallerier har så langt vært representert ved messen, men KUNST møter flere norske gallerister som er på utkikk etter nye navn å inkludere i stallen sin.

– Dette er femte år på rad jeg er på Paris Photo, og hver gang får jeg bekreftet at dette er verdens vakreste fotoutstilling! sier Helene Gulaker Hansen, innehaver av fotogalleriet Shoot Gallery i Oslo.

– Man får se store stjerner, nye talenter og vintage trofébilder som man ellers kanskje bare ser på tunge auksjoner eller museumsutstillinger. Et internasjonalt gallerinettverk er en viktig del av tilbudet til mine kunder, og dette er stedet å knytte kontaktene.

Trangt nåløye. Prisen for å delta på messen er legendarisk høy. Paris Photo vil ikke gå ut med beløpene til pressen, men uoffisielle kilder KUNST har snakket med, forteller om priser fra 250 000 til 500 000 kroner for en stand.

Til tross for at noen få kvadratmeter på messen koster skjorta, er det ingen selvfølge at man får delta om man er aldri så pengesterk. Det er en jury som velger ut dem som får æren av å representere sitt galleri og sine kunstnere.

Juryen består av representanter fra åtte prestisjefylte internasjonale gallerier. Årets jurymedlemmer var blant annet fra Hamilton Gallery fra London, TaiK Gallery fra Helsinki og Yossi Milo Gallery fra New York. Juryen legger vekt på at galleriet som søker plass på messen, er gjennomsolid og har høy prestisje i sitt hjemland. Kunsten som presenteres, skal være innovativ og nyskapende eller signert av gamle mestere som Irving Penn og Robert Maphelthore.

Gallerist Georgina Caspari fra Galerie Bob van Orsouw med base i Zürich forteller at mye av salget deres foregår på Paris Photo.

– Fotosamlere fra hele verden kommer hit for å se etter nye navn, og da er det viktig for oss å være der det skjer, sier hun. – Her møter vi også representanter for de store museene og kuratorer ved store institusjoner og samlinger. Vi jobber konstant med å få kunstnerne våre inn i store samlinger, og dette er et naturlig sted å presentere dem.

Det er et slør av mystikk og hemmelighold over messen. Store samlere reiser inkognito og vil verken gjenkjennes eller snakke med journalister. Hvem som har bydd på hva under de store auksjonene, er det ingen som vil ut med. Noen av galleriene har ikke prislister og unnlater å vise hvilke bilder som er solgt. Foto har blitt big business. Store kommersielle gallerier som Gagosian er tydelig til stede på messen, til stor irritasjon for enkelte samlere som mener de driver prisene til unaturlige høyder. Ryktene florerer, og kuratorer og oppkjøpere spekulerer i hvem som skal bli The next big thing.

Panos Kokkinia, Natali, 2013, Gallery Xippas. Foto: © Marc Domage / Paris Photo

KUNST snakket med et fransk par som er bosatt i Sveits. De er lidenskapelig opptatt av kunst og reiser ofte på kunstmesser, spesielt i Europa. De besøker jevnlig Paris Photo og ble imponert av kvaliteten og den nye atmosfæren på messen.

– I år var det et veldig høyt kvalitetsnivå på kunstverkene, kommenterte de. – Deltakelsen var overveldende, og berømte gallerier fra hele verden var representert. Vi la spesielt merke til Carlo Mollinos polaroider, en ny fotoserie (strandobjekter) av Hiroshi Sugimoto og Andreas Mühes bilder med fokus på underdanige holdninger blant soldater under annen verdenskrig. Stadig flere gallerier som vanligvis helst deltar på fasjonable kunstmesser som ikke eksklusivt er forbeholdt fotografiet (som Art Basel), er nå representert på Paris Photo. En stor opplevelse!

Siste dag på messen, og stemningen er nesten euforisk. De besøkende jager rundt for å få med seg et siste blikk, en siste opplevelse. Galleristene er utslitte etter fem dager med intense salgsrunder, og fotografene er lei av selvpromotering. Men blant dem KUNST snakket med, er det en optimistisk stemning idet de er i ferd med å pakke ned bilder og stands og dra hjem til sine respektive hjemland. De merker alle en økt interesse for fotografiet som kunst, og høyere priser for bildene. De kommer tilbake neste år – hvis de får lov.

Det er umulig å dra fra Paris Photo uten å forelske seg i minst én ny fotograf. Men sjekk kontoen nøye før du i beruselsen drar kortet, et bilde koster fort 300 000 kroner. Sett deg ned i en av cafeene, ta deg en café au lait og tenk igjennom om du virkelig må ha dette bildet. Ofte må man.

Bøker. Forlagenes egne stands og utstilling med de nominerte til PhotoBook Awards. Foto: © Marc Domage / Paris Phot

Nordmenn på Paris Photo:

Fotograf Christian Houge

– Det er tolvte gang jeg er på Paris Photo for å få med meg hva som foregår ute i verden. Det er viktig for en fotograf å se hva andre gjør. Norge har et lite miljø og få arrangementer sammenlignet med utlandet. Derfor kan det være greit å komme seg ut av skogen iblant og løfte blikket. For de fotografene som ønsker å nå utover Norges grenser, sier det seg selv at en burde få med seg dette.

I 2005 stilte jeg ut selv ut to fotoserier, Arctic Technology og Barentsburg, med Scout Gallery fra London. Det var en stor ære å fylle et helt rom med egne bilder og i tillegg høre at navn som Martin Parr og Sir Elton John hadde vært veldig nysgjerrige. Flere bilder ble solgt til store samlere.

Bjørn Sterri

Den norske fotografen Bjørn Sterri er representert på messen, i J.P. Morgans samling, med en fotoserie kalt Family Photographs. Her vises et utvalg bilder Sterri har tatt av sin familie og seg selv over en periode på over 13 år. Bildene kan beskrives som et langsiktig fotoessay om tid, intimitet, fravær og tilstedeværelse.

– Jeg ser på fotografiet som et bevis på at jeg, på et bestemt tidspunkt, er eller var i livet, sier Sterri selv om bildene sine.

– Det er klart det er stort å få være representert på Paris Photo og i J.P. Morgans samling. Han smiler. – Man føler seg jo sett. Og elsket for det man gjør. Men når det er sagt, er ikke det å få være med her noe mål for meg. Jeg gjør det jeg gjør uansett – av kjærlighet til familien min. Å få komme hit er mer en bonus

PUG

Ellen K. Willas og Anette Skuggedal er grunnleggerne av det fotobaserte pop up-galleriet PUG. De er på messen for sjette gang.

– Vi arbeider nesten utelukkende med kunstnere som har et bredt gallerinettverk internasjonalt; Roger Ballen, Arno Rafael Minkkinen og Yamamoto Masao, for å nevne noen. Det tar tid å opparbeide gode relasjoner til store internasjonale stjerner, så det å komme hit til Paris Photo er utrolig viktig for å bygge nettverk. Hit legger vi møter med utenlandske gallerier, museer og institusjoner, og her oppdager vi nye navn. Vi har ikke sett noen nye fotografer i år som vi vil knytte til oss, men har i grunnen forelsket oss enda dypere i dem vi allerede hadde i kikkerten.

Her er de avbildet med fotograf Matthias Olmeta, som PUG representerer i Norge.