Foto: Bjørn Wad.
Å intervjue BROSLO er noe av det mest forfriskende jeg har gjort. De to gutta benytter helst adjektiver som fett, kult, hypt, hardcore og funky, oftest etterfulgt av et asså. Men under den laidbacke og kule overflaten ligger et fantastisk håndverk, en enorm kreativitet og en solid ideologi om å kunne leve, bygge og bo som man vil – og ta vare på våre omgivelser.
BROSLO:
– Består av Nikolai Gyllenhammar (f. 1983) og Jonny Aaseth (f. 1985).
– Nikolai er utdannet arkitekt, og begge har kjørt mye snowboard.
– Kjøpt inn av flere private samlere.
– BROSLO er et helhetlig konsept som inkluderer alt fra veggkunst i store formater til skulpturer, objekter, klær, kreative møbler, belysning, ombygde motorsykler, innredninger og kjøkken av gamle pianoer.
– Duoen bruker kun gamle materialer, funnet i containere eller rivningsgårder i Gamlebyen i Oslo.
– Motivene er hentet fra den kommersielle verden: fra hverdagsobjekter til vår populærkultur, gamle reklameskilt og
– Visjonen er å gi liv til gamle materialer og ny funksjon til ødelagte objekter.
-BROSLO har hatt to store utstillinger: Debututstilling på Gamle Fornebu Kunstsalong (2013) og Falske Diamanter (2014) .
– Aktuell med ny separatutstilling i 2015 og nytt selvbygd studio i Oslo i oktober 2014.
– Følg med på Instagram: Brosloart, Jonnyrambo, Nixhammer og artwalknorway.
FORNEBU (KUNST): I den gamle hangaren på Fornebu, kronet av det gamle flytårnet, har et tjuetalls kunstnere tilholdssted. Blant de nyinnflyttede er Nikolai (Nikko) Gyllenhammar og Jonny Aaseth som utgjør duoen BROSLO. Et umake par, slår meg som en bra beskrivelse. Et gutteromsprosjekt som har fått voksne rammer og utførelse. To karer i like sko og selebukser. Mens Nikolai sitrer av energi og klatrer, skravler og ler, sitter den litt lavere Jonny rolig og mer forankret på en stol. Selv avviser de at dette er et politisk eller et intellektuelt prosjekt. Etter noen timer i hangaren er jeg av en annen oppfatning: Bakenfor planker, spray, kulhet, design og sveising leser jeg en klar kritikk av våre sosiale normer for å leve, bo og skille seg ut, et budskap som gjør at BROSLO har truffet en nerve utover det å smykke blogger og interiørmagasiner.
– Hva er BROSLO? Et undergrunnsfenomen. De har en egenart. Noen snakker om inspirasjon fra street art eller pop art, men det er umulig å definere dem. Alt de gjør er … BROSLO. Lysinstallasjoner, treverk, lerret, med gjenbruk som en rød tråd … et brand … et bredt konsept … samtidskunst … og de drar det stadig videre. Neste utstilling blir totalt annerledes enn de to forrige, sier Katinka Traaseth, som fungerer som guttas gallerist via sitt pop up gallerikonsept. Jonny røper forsiktig at det vil bli verk som aldri før er laget, i grenselandet mellom skulptur og maleri, og de har noen skumle planer … og packed med kunst.
– Jeg kan forstå at noen ser på dette som street art. Det er noe i uttrykket. Men vi jobber ikke i det offentlige rom. Det som skjer på street art-scenen, med sjablonger og graffiti, var jeg liksom ferdig med på 1990-tallet som 12-åring da jeg spraya sjablonger lenge før DOLK, svarer Nikolai.
– Vi tenkte vel aldri at dette skulle bli kunst. Vi lager det vi synes er kult, som funker, og har et råbra design. Hardcore gjenbruk, legger Jonny til.
Og deretter er det åpent: En gammel chesterfieldstol i skinn males på. Lyskilt har blitt bord. En kaninlampe har fått nytt liv. Fraktmaterialer og kasser har blitt til bord og bilder. Gutta tar oss med innover i lokalet.
– Disse bildene er helt nye og malt på treplanker fra en ghettobarnehage i Gamlebyen som ble revet. De har fått nytt liv, forteller Jonny.
Et av de første bildene til BROSLO heter da også ironisk: Ever lasting life, med Brad Pitt som blotter brystet. Ramses II har fått forlenget sitt liv, i beste faraostil i egyptisk religions ånd:
– Vi liker å si at vi tar 150 år gamle plank og setter dem sammen med 2014-BROSLO-design av en redesignet 3000 år grafisk design av Ramses II ….
FALSKE DIAMANTER ble arrangert som en pop up-utstilling ved Solli plass i 2014 i regi av Katinka Traaseth. Alt ble solgt.
Jonny kjenner på overflaten og viser hvordan de har håndfrest og kuttet ned i treet, lagt på en lakk og metallflake som benyttes på biler. Like ved står et annet enormt verk.
– Vi får en idé og stuntmaler i én til tre dager. Dette er et BROSLO-portrett basert på clip-art på PC-en. Vi ville ta for oss kjente portretter fra kunsthistorien, mixed up i et BROSLO-piece. Her er Marilyn Monroe, håret til Che Guevara, rapperen Lil Wayne, Salvador Dalí, Frihetsgudinnen og Snurre Sprett, forklarer Jonny.
– Jeg digger uttrykket, skyter Nikolai inn. – … Men det er ikke et politisk budskap. Jeg liker ikke disse one-linerne til street arten: Fuck USA. Fuck alle som spiser kjøtt. Da er du fort ferdig med bildet.
– Men dere er egentlig arkitekter?
– Vi liker å si at vi er designere og arkitekter, men at vi ikke er opptatt av kunst. Jonny sier at han ikke engang er interessert i kunst. Vi finner inspirasjon i reklame og kommeriselle ting. Vi kan se et par kule sko og tenke: Faen, se på kontrasten mellom det brune og sorte, det kan vi bruke til noe. Ofte er det materialet som avler ideen, sier Nikolai og peker på guttas like sko.
– Senere har de som har peiling på kunst, kjøpt oss inn. Men da en jente fortalte at hun hadde tatt ut sparepengene sine for å kjøpe inn sitt første kunstverk, og valgt BROSLO, betyr det vel så mye som å bli kjøpt inn av en ekspert. Det er hypt, legger Jonny til.
– Fett, bekrefter Nikko. – Eller når barn går ut i skogen med plater og spraycans og skaper selv etter å ha sett våre ting – det er tusen ganger bedre enn å selge. Vi har latt noen kids stå her for å lage ting, være kreative. Det skjer noe da.
YOLO-MIKKE er et av ikon-motivene til BROSLO. Her sammen med et stuebord av gamle planker og og et annet i aluminium, laget av et veiskilt.
FARAOEN: 3000 f. Kr. møter 2014-BROSLO-grafikk på 150 år gamle planker fra revne hus. Gutta skjærer, sprayer og maler.
BROSLO-eventyret startet i Gamlebyen i Oslo der de to har bodd og hatt verksted de siste årene. Nå flytter de sammen i en ombygd stall i et helhetlig BROSLO-konsept.
– Hvis jeg ville finne på noe, spurte jeg alltid Nikko. Og det endte alltid med at vi skapte noe; pussa opp en leilighet, lagde en kul fest eller et bilde. Jeg kunne ikke jobba med noen andre. Det er magisk, dette å samarbeide med Nikko …, ler Jonny.
– Ja, Jonny presser meg til å gjøre ferdig sakene når jeg vil gi meg. Man øker ikke kapasiteten med 50 prosent når man er en duo, men med over 200! Du har alltid en kritiker, og du tar en risk sammen og fucker opp sammen, sier Nikolai.
– Det funker bra … og du bryr deg sykt lite om hva andre mener når vi er to. Da gjør vi det for oss selv, bekrefter Jonny igjen.
– To gamle menn som går i samme klær, maler sammen hele uka. Andre synes vi er tacky. Men vi trenger ikke Volvo, hus og hund …, ler Nikolai.
– Jeg kunne ikke hatt det bedre enn nå. Det er ingenting vi må gjøre eller er redd for å gjøre. Et fritt liv og en annerledes livsstil, konstaterer Jonny.
– Og jeg tror vi aldri kommer til å gå på et jobbintervju eller tegne vanlige hus. Ja, ting ordner seg alltid, avslutter Nikolai samtalen.
Som da de omgjorde en gammel fabrikk på 450 kvadratmeter på Lillehammer med egne bilder og møbler.
– Dere skaper dere en verden – en forlengelse av hytta i skogen og guttedrømmen?
– Ja, det var ikke kunst vi tenkte på. Eller salg. Som da Katinka forsiktig sa at det kanskje ikke var så lurt å lage en 3 x 4 meter stor hai til å ha på veggen …
Nikolai tømmer en Litago med sjokolade og sier at det fremste kriteriet er at de selv skal like å ha det de lager på veggen. Det skal smelle.
– Vi lager ikke subtil eller tankevekkende kunst. Det er hardcore grafikk. Og vi vil at det skal engasjere og treffe alle aldersgrupper. Så går ryktet …
– Vi laget et kjøkken av gamle pianoer en gang. Du finner ikke bedre treverk enn dette. Vi er gode på finn.no-annonser. Og bære pianoer fra 4. etasje … Nå skal vi lage et kjøkken i stål, kobber og messing. Det blir kompromissløst.
– Og badet dere laget, minner Katinka på.
– Ja. Moderne arkitekter skal alltid lage offentlige toaletter som innbyr til hærverk, med hvite flater til å tagge på. Vi snudde rundt på dette og laget et bad som allerede var fylt med graffiti. Det ble bare kulere hvis noen tagget mer på det … Hvordan går det med tanna, Jonny? avbryter Nikolai seg selv plutselig, henvendt mot sin kompanjong som ser på klokka for å rekke tannlegetimen etter noen våkenetter.
I oktober flytter BROSLO inn i sitt siste statement; et bo/studio-art-piece de har designet og bygget i det som var en gammel stall i en bakgård i Gamlebyen. Og dermed kommer vi til slutt inn på essensen for BROSLO.
– Det er lover og regler for alt. Du skal ha 100 meter isolasjon i alle vegger. Alt er ulovlig; du kan ikke lenger bygge deg en trehytte, en olabil eller en skaterampe uten at det blir fjernet og sett på som farlig. Man sier at USA har tatt av på dette, men jeg mener Norge er verre. Ungene må ha hjelm bare de går utenfor huset. Vi vil inspirere folk til å gjøre det de har lyst til. Hvis en fattig student har lyst til å ta seg en fisketur, må han ta båtlappen først. Når vi drar rundt i containere og på fyllinga og byggeplasser for å hente materialer som skal kastes, spør de alltid: Har dere tillatelse …, og vi får kjeft for å hente murstein som likevel skal kastes.
PIANOKJØKKEN: Etter en lang innsamlingsrunde av gi-bort-annonser på finn.no ble et unikt piano-kjøkken ferdigstilt; laget av de beste trematerialer.
Nikolai er opprørt. Jonny fortsetter:
– Det er de som sitter på toppen og tjener penger som bestemmer reglene for hvordan man skal bygge og kravene om at man må ha en fagmann i alle ledd. Og folk godtar alle løsninger og den nye standard takhøyden som krymper og krymper for å få plass til flest mulig leiligheter. Man bygger kjipe rom og kutter space. Jeg er helt sikkert på at folk vil bli syke etter hvert av å bo i de syke standardene. Det siste er at man ikke får åpne vinduene! Nå har mennesker luftet i alle år, men nei da, de nye klimaanleggene er bedre!
– Med BROSLO skal man kunne danse på bordene. Vi bruker ikke materialer, som IKEA, som sveller i sponen og hjørnene løsner. Våre ting skal leve lenger enn oss. De skal bli 1000 år gamle. Denne nye stallen skal bli et solid og bra bygg, et lite rede, og et digg hus å bo i.
– Og alt er gjenbruk?
– Mange misforstår dette med gjenbruk, at det er et rent miljøvalg, men greia er at gamle materialer ofte er svært solide og med en helt annen tekstur enn turbogranen som har vokst opp sykt fort på gjødsel. Den råtner fort og vrir seg masse over tid. Norge shipper mye av det fine trevirket vi har til utlandet, og så importerer vi store mengder fra Baltikum, det er ulogisk. Men keypointet er at gjenbruksmaterialer er tilgjengelige og bra!
BROSLO går inn til fotografen, og mens Nikolai klatrer opp gamle stiger i hangaren for å fire ned en stige i et gammelt seil som han selv skal henge i etter en arm på bildet, forteller Jonny at de nå drar noen måneder til California.
– Vi stikker ned og finner et studio, maler og ser hva som skjer. Kanskje popper en gallerist innom studioet …
Før jeg går kikker jeg på Yolo-Mikke som viser meg fingeren, og Bambie som kikker forførende og uskyldig på meg fra gamle planker. En sommerfuglsjablong satt på med en
knappenål over bakenden avslører en mer pornografisk side av Bambie for dem som ønsker en kikk.
– Yolo er en sjablong vi har benyttet mye, og handler egentlig om Fuck janteloven. Bambie er en funny greie …
Nikolai tar tak i stigen og dingler i en arm.
– Ikke gjør oss så snille eller joviale, da. Vi lager kunst. Hardcore … dette er ikke et vaffelparty!
KULT-FENOMEN? Nikolai Gyllenhammar og Jonny Aaseth utgjør duoen BROSLO. De har ingen begrensninger for hva de kan gjenskape av gamle materialer. Foto: Olav Stubberud.