Marimekko

I år fyller det ikoniske valmuemønsteret Unikko – som gjennom årene er blitt selve symbolet på Marimekko – 50 år.

Det finske tekstilselskapet Printex ble i 1949 kjøpt opp av Viljo Ratia, og for å vise stofflengdenes ulike bruksområder, ble det i 1951 holdt en motevisning på en fasjonabel restaurant i Helsingfors. Kort tid etter ble det uavhengige søsterselskapet Marimekko etablert, med moteklær og interiørtekstil som forretningsområde. Navnet ble sammensatt av et anagram av Armi, navnet på Viljos kone og kreativ leder for selskapet, samt det finske ordet for kjole, mekko. Armi Ratia hadde en sterk intuisjon for fremtidige trender og var rask til å analysere strømninger i samfunnet, og med Marimekko ønsket hun å skape en avslappet og særegen stil som fremhevet kvinnens personlighet.

Ratia var lei av blomstermønstre, som var å se overalt på denne tiden. De ble for yndige for henne. Dessuten lot ikke de virkelige blomstenes skjønnhet seg overføre til stofftrykk på en overbevisende måte, mente hun bestemt. Dermed ble det ble blomsterforbud i Marimekko. Én person skulle derimot få Ratia til å endre mening.

Den ansatte designeren og billedkunstneren Maija Isola likte ikke å bli fortalt hva hun kunne og ikke kunne gjøre. Hennes opprør mot forbudet ble derfor en hel serie med nettopp blomstermønstre. Et av disse, Unikko, finsk for valmue, skilte seg ut fra resten med sine eksplosive, naivistiske blomster i storformat. Disse blomstene var ikke yndige – langt ifra. De var kraftfulle, freidige og fulle av personlighet, og Ratia likte dem umiddelbart.

Unikko var et speil på samtiden. Flower power skulle snart bli et velbrukt begrep, introdusert av beat-poeten Allen Ginsberg. Hippiebevegelsen var voksende, og kvinner begynte å markere seg som sterke og selvstendige. Ikke rart mønsteret raskt ble populært. De første årene ble det produsert flere hundre meter om dagen.

Etter hvert har mønsteret blitt selve symbolet på Marimekko, og finnes i dag på kaffekopper, paraplyer, sengetøy, nøkkelknipper og en mengde andre gjenstander. Det er blitt lansert i flere ulike farger og i mindre formater av Maijas datter, Kristina Isola, som har

videreført morens visuelle arv for Marimekko etter hennes død i 2001. I år blir mønsteret feiret over hele verden og kommer i anledning jubileet i enda sterkere fargekombinasjoner enn før.

Unikko er et mønster man legger merke til og husker. Det er vanskelig å forholde seg likegyldig til det storslagne blomstermotivet. Det er elsket av noen, hatet av andre, og helt unikt.