Jonny Andvik

Jonny Andvik (f. 1966)

– Oppvokst og bor i Porsgrunn.

– Utdannelse:
2001 Studerte maleri under Odd Nerdrum.

– 1989-90 College of Art & Design, England.

-1984-86 Skolen for Grafisk formgiving på Lille Ulefoss.

-Han har hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger både nasjonalt og internasjonalt, blant annet i London, Seattle, Stockholm, Goteborg og Munchen.

-Han har illustrert en rekke bøker.

-Han har også utgitt to egne bøker: Med Telemark som atelier og Andvik maler Jamfruland.

-Andvik er også aktiv kursholder.

KUNST(PORSGRUNN): Atelieret til Jonny Andvik gir meg litt av samme følelse som bildene hans. Noe frodig, noe sanselig og en fornemmelse av lag på lag med historier. Vegger og staffelier er fylt med oljemalerier, litografier, tegninger. Metervis med hyller fulle av bøker om de store malerne Titian, Rembrandt, Whistler, Nerdrum, Zorn – mesterne som Andvik henter inspirasjon fra. Men også bøker med egne verk og bøker han har illustrert.

– Det kanskje ikke så mange vet om meg, er at før jeg begynte å jobbe som

kunstmaler på heltid, jobbet jeg i reklamebransjen som Art Director og tegner, og før det som grafisk designer. Tegning har alltid vært utrolig viktig for meg. Jeg illustrerer fortsatt mange bøker.

– Var tegning noe du begynte med tidlig?

– Absolutt. Det var det jeg aller helst ville gjøre som barn. Fikk jeg velge selv, var det tegning eller lesing. Tegning kom lett til meg, noe jeg kjente jeg mestret tidlig. Et språk jeg følte jeg forstod. På barneskolen begynte jeg og en klassekamerat å lage tegneserier. Det var da jeg forstod at der kunne jeg kombinere tegning og historier på en visuell måte.

– Du er kanskje mest kjent for maleriene dine, men du lager også mye grafikk. Kan du fortelle litt om det?

– Grafikk har alltid interessert meg, ikke som et medium som er underordnet maleriet, men heller noe som kompletterer et kunstnerskap. Alle de store mesterne laget trykk. Det var en måte å utfolde seg på tegnerisk som på samme tid ga grobunn for et ekstra ben å stå på inntektsmessig.

Han ramser opp kunstnere som Rembrandt, Zorn, Käthe Kollwitz og Nerdrum.

KUNST får en liten omvisning i huset til Andvik mens han forteller om grafikken på veggene. På toalettet henger et lite trykk av ingen ringere enn Rembrandt.

– Den er ekte. Trykket på lisens, fra Rembrandts egne plater en stund etter hans død.

 

Tegning kom lett til meg, noe jeg kjente jeg mestret tidlig.

Jonny Andvik

Shining Eyes, litografi, 41,5 x 54 cm.

Jonny Andvik

Embrace, litografi, 42,5 x 53 cm.

 

I stuen henger flere grafiske arbeider av den svenske maleren Anders Zorn.

Jonny Andvik peker på ett av dem og forklarer ivrig:

– Hvis du legger merke til disse linjene her … så ser du hvordan disse sarte linjene bare slutter, de danner en punktert overgang som øyet leser som en kontur. Zorns etsninger forteller mye om den mannens ferdigheter – han

kunne sine saker og skapte noe av det vakreste vi har på denne delen av kloden, tør jeg påstå, og det er noe jeg søker å oppnå i mine egne grafiske arbeider og tegninger. Det handler om valøroverganger og å skape en helhet som kommuniserer historien i bildet, snarere enn om beskueren skulle snuble over tegneriske feil.

Han tenker seg om.

– For meg er det viktig at et bilde ikke bare har en god teknisk utførelse, men også klarer å formidle de følelser og stemninger man ønsker å si noe om. Jeg har respekt for og kjenner en tilhørighet til det tradisjonelle maleriet, men er fokusert på at nerven og det sanselige i et bilde skapes på en måte som gjør figurasjon til noe tidløst. Tidløs skjønnhet.

– Hvordan vil du sammenligne det å male et portrett med oljemaling med å tegne et portrett med blyant på papir?

– Jeg synes at tegning, om det er på ark eller som litografi, gir en mulighet til å være presis i gjengivelsen av en følelse, en stemning. Jeg har brukt timevis på å studere mesterverk rundt omkring på museene, og det er ofte bare minimale detaljer som skiller det middelmådige og det mesterlige. Og i det grafiske formatet har man mulighet til å uttrykke og utforske helt andre tema enn i maleriet. I grafikken finner jeg ofte en stofflighet og sanselighet som jeg synes er unik for dette mediet og som gjør at man kan være nærgående i formidlingen.

Han tar frem et litografi han kaller Embrace. Andvik laget det som en respons på nordmenns reaksjoner etter 22. juli.

– Midt i all grusomheten klarte folk å vise omtanke, omsorg og nærhet. Og det var det jeg ville vise i dette bildet.

Han holder det opp:

– Her ser du den enkelheten jeg snakket om før. Klare former tegnet med

kryss-skraveringer til det skapes en helhet i valøren. Den sorte streken på hvitt papir, punkterte linjer som gir en diffus avslutning på en form. Det sanselige. Her kan jeg gå helt tett innpå, få de uttrykksfulle nyansene jeg hele tiden søker i mitt arbeid. Og så kan man trykke flere farger, som igjen gir forskjellige uttrykk. Det finnes uendelige muligheter når man arbeider med litografi …Ta en kunstner som Käthe Kollwitz. Hun var jo en svært god tegner. Se hvordan hun klarte å formidle de dypeste og mest komplekse menneskelige følelser med bare enkle streker i trykkene sine, det er helt mesterlig. Som Munch!

Andvik trekker frem et annet av sine bilder. Det heter Shining eyes.

– Se på øynene hennes. Jeg føler de speiler hennes indre. Her er det små

nyanser som forteller mye om et ungt menneske som oppdager mer og mer av livet. Jeg bruker å si at du må leve dine malerier. Og det beste er selvsagt å tegne og male mennesker.

– Hvorfor det?

– For da kan jeg gjengi det fantastiske ved livet som vi fortsatt ikke helt vet hva er. Jeg vil vise at liver er kort og flyktig, og at det derfor er viktig å omfavne det vi har. Holde fast ved inderligheten og ta vare på skjønnheten.

Jonny Andvik

Andvik har her tegnet sønnens kamerater.